FN-forhandlinger for et atomvåpenforbud, mars 2017, med sivilsamfunnets representanter i bakgrunnen.

 

Den første av i alt fire uker med forhandlinger for å utarbeide et forbud mot atomvåpen startet mandag 27. april. Verdens land har allerede blitt enige om å forby atomvåpen, og nå skal man bli enige om hvordan selve avtalen skal se ut. Her er NTAs rapport fra uken som gikk, skrevet av Sara Nes.

 

Mandag 27. mars:

Forhandlingsperioden fikk en uventet kickstart med et merkelig utspill fra USA. Samtidig som forhandlingene startet, holdt USAs ambassadør Nikki Haley en appell fra utenfor forhandlingsrommet. Hun sa at et forbud ikke er realistisk og at det bare er "snille" land som vil rette seg etter det. Utspillet førte til en del mediedekning, også fra NRK som siterte Haley på at 40 land boikottet konferansen, men helt glemte å si at 115 land deltok og at forbudet er på vei. 

Inne i forhandlingsrommet var den første dagen en stor suksess. Det ble lest opp en hilsen fra pave Francis, som helhjertet støttet forhandlingene og bad om Guds velsignelse over prosessen. Hiroshima-overlevende Toshiko Fujimori fortalte så sin sterke historie. 

Resten av dagen la land etter land fram sitt syn på atomvåpensaken og hvorfor vi trenger et forbud. Det er verdt å merke seg at spesielt Østerrike la fram en utrolig god tale, og sa: Det finnes et riktig tidspunkt å forby atomvåpen på, og det tidspunktet er nå. Merkverdig var også Japans innlegg, der de sa at de støtter alle initiativ for en atomvåpenfri verden, bortsett fra et forbud, og gjentok kjente formuleringer om at avtalen vil bli ineffektiv hvis ikke atomvåpenstatene selv er med. Så sa de at de ikke ville delta på konferansen. 

Land etter land forsikret om at de støtter prosessen og vil delta på en konstruktiv måte. Noen, som Cuba, ivret i vei allerede fra starten og gav en deltaljert liste over hva de ville forby. Andre, som Colombia, siterte forfattere. De aller fleste nevnte de katastrofale humanitære konsekvensene atomvåpen har. På slutten av dagen var stemningen høy, og møtet endte i applaus. Både diplomater og sivilsamfunnsrepresentanter er ivrige etter å endelig forby atomvåpen.

 

Tirsdag 28. mars:

Tirsdag fortsatte med overordnede syn på atomvåpensaken. Mange land nevnte sin frustrasjon over atomnedrustning som har stått stille i 20 år. Det ble også henvist til de atomvåpenfrie sonene i verden og deres betydning for ikkespredning. Liechtenstein pekte på at katastrofene i Hiroshima og Nagasaki ikke har blitt ordentlig forstått. Guatemala pekte på hvilke bedre formål man kan bruke penger på enn atomvåpen. Palestina kommenterte at noen land teller hvor mange våpen de har, andre teller ofrene av disse våpnene. Iran sa at å ikke delta på forhandlingene er å anse som brudd på ikkespredningsavtalen. Papua New Guinea oppfordret alle atomvåpenland til å umiddelbart stanse sine våpenkappløp. Nesten alle land nevnte at et forbud mot atomvåpen vil gjøre alle tryggere. 

Høynivåsegmentet ble avsluttet, en halv dag på overtid, med uttalelser fra sivilsamfunnet. Det som gjorde mest inntrykk var nok Hiroshima-overlevende Setsuko Thurlow sin appell. Vi fikk også høre vitnesbyrdet til Sue Coleman, offer for atomprøvesprengninger i Australia. Hun ønsket at forbudet skulle anerkjenne skaden som har blitt gjort, spesielt mot urbefolkninger. Som avslutning sa hun at framtiden ikke er vår, den tilhører for alltid den neste generasjonen. 

Den andre halvdelen av dagen ble brukt til å diskutere hva innledningen i avtalen skulle inneholde. De fleste landene som uttalte seg ønsket å referere til de humanitære konsekvensene av atomvåpen i innledningen. Nesten alle sa at målet med avtalen på sikt er å avskaffe atomvåpen. De fleste inkluderte også at avtalen skal bygge på allerede eksisterende rett, som ikkespredningsavtalen, prøvestansavtalen, atomvåpenfrie soner og FN-charteret.

 

Onsdag 29. mars:

Onsdag ble uttalelsene om innledningen i avtalen avsluttet. Etter at alle statene hadde lagt fram sitt syn, fikk fem representanter fra sivilsamfunnet uttale seg. Det internasjonale Røde Kors, ICAN, Internasjonale leger mot atomvåpen, internasjonale advokater mot atomvåpen og internasjonale parlamentarikere for atomnedrustning var de som fikk avslutte denne delen. Fokuset var litt forskjellig hos hver av dem, men til sammen foreslo de sterkt fokus på det humanitære aspektet, ulovligheten av atomvåpen, og rettighetene til ofre. "Vi får kanskje ikke en sjanse til", sa Internasjonale leger mot atomvåpen, og oppfordret til å lage en sterk og utfyllende forbudsdel. 

Forbudsdelen var nemlig det neste på agendaen. Det var bred enighet om å inkludere eierskap, bruk, transport, oppsamling, utplassering og utplassering av atomvåpen på forbudslisten, og de aller fleste støttet også å forby finansiering av atomvåpen og medvirkning til de overnevnte forbudene. Det var fra begynnelsen uenigheter om trussel av bruk skulle være forbudt. Noen stater, som Sverige og Østerrike, mente at siden trussel om bruk er dekket av andre internasjonale instrumenter, vil det være unødvendig å ha det med. Andre land, som Chile, Sri Lanka, Liechtenstein, Malaysia, Indonesia, Cuba, Sør-Afrika, Venezuela og Thailand, hadde sterke meninger om at trussel om bruk av atomvåpen er viktig å ha med fordi det er det som underbygger avskrekkingsdoktrinen, og denne doktrinen vil de til livs med forbudet. Det var også litt uenighet om finansiering av atomvåpen skal være med, og også her var Sverige et land som argumenterte mot det, mens det store flertallet mener det må med. 

Selv om mange land hadde mye å si om denne delen, tar det egentlig ikke så lang tid å ramse opp de forskjellige tingene som skal forbys. Dermed ble denne delen ferdig litt før tiden. Det gav tid til å gi sivilsamfunnet ekstra tid til å legge fram sine syn. Sivilsamfunnet fikk nesten en time. Det kjekkeste for oss i Norge var at norske Thea Kathrin Mjelstad fra ICAN og Solidaritetsungdommen hadde et strålende innlegg. Hun sa blant annet at selv om Norge ikke deltar, har prosessen sterk støtte både fra Stortinget og fra det norske folket. Hun avsluttet med å si at dersom vi hadde hatt et ekte demokrati, hadde vi vært kvitt disse våpnene for lengst. "Som ungdom fortsetter vi å kjempe for å fylle dette demokratiske hullet, og for å få en tryggere verden, uten trusselen om radioaktiv forkullelse».

 

Torsdag 30. mars:

Torsdag ble en litt annerledes dag. Siden vi ble så fort ferdig med del 2, forbudsdelen, foreslo konferanseleder Ambassador Whyte å bruke torsdagen på en interaktiv dialog. Hun inviterte tre personer fra sivilsamfunnet til å innlede om tema 1, innledningen, om morgenen, og tre personer til å innlede om tema 2, forbudsdelen, på ettermiddagen. Etter innledningene var det åpnet for spørsmål, kommentarer og diskusjon fra medlemslandene. 

Om formiddagen, under tema 1, innledningen, dreide noen av diskusjonene seg rundt forholdet mellom atomvåpenforbudet og andre juridiske instrumenter, som ikkespredningsavtalen, prøvestansavtalen, de atomvåpenfrie sonene, FN-charteret og ICJ's juridiske uttalelse om lovligheten av atomvåpen. En annen diskusjon dreide seg om hvorvidt, hvordan og hvor i teksten man skal inkludere trussel om bruk. Vatikanstaten foreslo tidligere å inkludere retten til liv i innledningen, og Brasil uttrykte støtte til dette. Enda en diskusjon er om forbudet skal være kort i denne omgang og senere lede til en mer omfattende tekst, eller om det skal være omfattende og bindende fra starten. 

Om ettermiddagen, under tema 2, selve forbudsteksten, var det diskusjoner rundt hvorvidt det er ønskelig å inkludere definisjoner i avtalen. Definisjoner kan både skape tydelighet og kompleksitet, og det tar ekstra tid å bli enige om dem. En stor diskusjon var hva som skal være måten for atomvåpenstater å tilslutte seg. Skal det være en "Sør-Afrika Pluss"-modell, altså at man må nedruste først og så tilslutte seg, eller skal man kunne tilslutte seg så lenge man forplikter seg til å ruste ned innenfor en gitt tidsfrist? Og i så fall, hvordan skal man forsikre seg om at stater faktisk ruster ned? Da trenger man verifisering, og skal dette være en del av avtaleteksten eller skal det overlates til institusjoner utenfor avtalen, som IAEA? En tredje diskusjon dreide seg om hvordan og hvorfor testing skal være inkludert. 

 Formatet ble en kjempesuksess. Mange av delegatene la bort manuskriptene sine og snakket fritt. Det ble anledning for land å stille spørsmål og komme med kommentarer, uten at det ble slått negativt ned på å være litt usikker på sin posisjon. Det ble også klart at det er stor vilje til å komme til enighet. Mange land understreket at de var interessert i å høre andre lands argumenter før de landet på sin egen konklusjon. Det ble også en sjanse for land som har blitt presset til å ikke komme med en offisiell uttalelse, til å vise at de ønsker å delta aktivt.

FNs nedrustningskomité i arbeid

Sveriges utenriksminister Margot Wallström har varslet at Sverige vil stemme ja til en FN-resolusjon som inviterer til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars, 2017. Norge har hittil brukt tiden i FNs generalforsamling til å snakke ned et atomvåpenforbud.

 Norge risikerer å bli isolert i sin motstand mot å forby atomvåpen via FN. Mens Sverige nå har blitt med verdens overveldende flertall, står Norge enda fast ved atomvåpenstatenes side, sier daglig leder i Nei til Atomvåpen Frode Ersfjord. 

Tirsdag 18. oktober varslet Sveriges utenriksminister, Margot Wallström, at landet vil stemme ja til forbudsresolusjonen i FNs nedrustningskomité under generalforsamlingen. Resolusjonsforslaget foreslår oppstart av forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i mars 2017.

 Stortingets enstemmige vedtak fra i april om å støtte et "rettslig bindende rammeverk" betyr at Norge må stemme ja til oppstarten av forhandlinger om et forbud. Et nei vil bety støtte til atomvåpenstater som inkluiderer Russland, USA og Nord-Korea, sier Ersfjord.

Utenriksminister Børge Brende har tidligere argumentert for at Norge ikke kan støtte et forbud mot atomvåpen, grunnet NATOs strategiske konsept.

–  Det er en grunnleggende misforståelse å hevde at NATO-land ikke kan ha en selvstendig atomvåpenpolitikk. NATO-landet Nederland har i FN nå varslet om muligheten til å støtte et atomvåpenforbud i FN, påpeker Ersfjord.

Nei til Atomvåpen mener den nye langtidsplanen for Forsvaret ikke bringer inn tilstrekkelig med initiativer for en kjernevåpenfri verden. Stortinget må derfor stille mer ambisiøse krav til Regjeringen.

- I den forrige langtidsplanen fra 2012 var det et uttalt ønske at Russland og USA følger opp sine internasjonale forpliktelser til å ruste ned atomvåpen. I 2016 velger Regjeringen derimot heller å vise til utdaterte avskrekkingskonsepter, som ikke vil gjøre Norge tryggere, sier daglig leder i Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord.

Nei til Atomvåpen mener at den største sikkerhetspolitiske trusselen Norge står overfor, er å havne i kryssilden under en kjernefysisk krigføring. Derfor er det viktig at Stortinget gjør tydelige endringer i forslaget som er lagt frem. Allerede i 2017 kan verden få forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.

- Regjeringen beskriver i den nye langstidsplanen for Forsvaret at kjernevåpens viktigste funksjon er å avverge trusler eller bruk av kjernevåpen mot NATOs medlemsland. Dette blir feil når vi legger til at NATO også i 2016 har førstebruk av kjernevåpen som en del av sitt strategiske konsept, påpeker han.

Det er likevel positivt at Regjeringen fortsatt beskriver ønsket om å redusere antallet kortrekkende kjernevåpen som er utplassert i fem europeiske NATO-land. Under NATOs toppmøte i Warszawa i sommer vil vi få indikasjoner på om Norge mener alvor med atomvåpennedrustning i Europa. Det er planlagt utplassert en ny flybåren atomvåpentype i Europa fra 2020 — våpenet (B61-12) er av en klasse som senker terskelen mellom konvensjonelle og kjernefysiske våpentyper.

- Bidrag til en opprustningsspiral av våpen det er umulig å forsvare seg mot er den verst tenkelige sikkerhetspolitikken et land kan ha, vi har derfor klare forventninger til at Norge bidrar med handling under NATOs kommende toppmøte, sier Ersfjord.

- Verden har sett en enorm teknologisk utvikling siden den kalde krigen på konvensjonelle våpen, nå er denne i ferd med å nå kjernevåpenutviklingen også. Om Regjeringen ønsker seg en atomvåpenfri verden, er den derfor nødt til å ta inn over seg at kjernevåpen er den verste trusselen mot Norge som Forsvarets langtidsplan kan beskrive, påpeker Frode Ersfjord.

 

Open-ended working group (OEWG) 

10 innspill til Stortingets behandling av atomforliket i Innst. 199S (2015-2016)

Utenriks- og forsvarskomiteens innstilling til Stortinget om globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken omfatter det såkalte atomforliket. Norsk Folkehjelp, Norske leger mot atomvåpen, ICAN Norge og Nei til atomvåpen ønsker forliket velkommen, men med visse forutsetninger:
Regjeringen må delta aktivt og konstruktivt i FN's arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning i mai (OEWG).

Stortingsdebatten 26. april 2016 må ikke levne noen tvil om at regjeringen må følge opp atomforliket med en ny kurs i internasjonale fora. Allerede 2.-13. mai vil forliket settes på prøve i FN, under den andre og viktigste sesjonen av FN's Open-ended working group (OEWG).

Denne arbeidsgruppen skal til høsten gi FNs generalforsamling anbefalinger om hvilke rettslige tiltak, bestemmelser og normer som må på plass for å oppnå en verden uten atomvåpen, i tråd med Ikkespredningsavtalens krav. OEWGs mandat er altså å gi anbefalinger om hvordan nettopp det rettslig bindende rammeverket som omtales i det norske atomforliket, skal se ut. Atomforliket må derfor omsettes i handling umiddelbart.

Her følger 10 innspill til tiltak som vi mener at atomforliket fordrer at regjeringen nå iverksetter. Ved å legge vekt på disse punktene under debatten 26. april, kan Stortinget sikre at atomforliket får reell verdi.

Regjeringen må:
  1. Delta aktivt på de to siste sesjonene av OEWG, med innlegg og bakgrunnsdokumenter.
  2. Holde innlegg i OEWG og andre nedrustningsfora som reflekterer både de enstemmige merknadene og flertallsmerknadene i forliket, ved å gi uttrykk for at Norge ønsker et «rettslig bindende rammeverk for å sikre målet om en verden fri for atomvåpen» samt for at Norge støtter «arbeidet med balansert og gjensidig atomnedrustning innen rammen av Ikkespredningsavtalen, inkludert et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot kjernevåpen.»
  3. Støtte forslag i OEWG og andre nedrustningsfora om fremforhandling av nye folkerettslige avtaler som vil bli komponenter i det rettslige rammeverket omtalt i atomforliket, inkludert forslag om fremforhandling av en avtale som forbyr atomvåpen.
  4. Ta initiativ til nordisk samarbeid om å fremme den politikk som er nedfelt i atomforliket.
  5. Arbeide aktivt innen NATO for å bygge forståelse for det humanitære initiativet på atomvåpen samt for å redusere atomvåpnenes rolle i alliansens forsvarsstrategi, inkludert på NATOs toppmøte i 2016 der det ventes forslag om å øke taktiske atomvåpens rolle i Europa.
  6. Engasjere Russland i samtaler om nedrustning av taktiske atomvåpen.
  7. Støtte opp om Humanitarian Pledge, som per i dag har 127 tilsluttede stater.
  8. Snarest utlyse tilskuddsordningen Utvikling og nedrustning for 2016, og gjenoppta den økonomiske støtten til ICAN og andre relevante NGOer. Det er nå ikke lenger en eneste internasjonal NGO som får norsk støtte til sitt arbeid med å forby atomvåpen. Som resultat av det norske kuttet har ICAN måttet si opp 5 av 7 ansatte, til tross for hardt arbeid med fundraising. Norge kan ikke lykkes i sitt arbeid med å sikre en verden uten atomvåpen uten å støtte sivilsamfunnets avgjørende innsats.
  9. Gi økonomisk støtte til gjennomføring av ytterligere internasjonale konferanser for å videreføre det humanitære initiativet på atomvåpen, og fortsette finansiering av forskning på humanitære konsekvenser og risiko knyttet til atomvåpen.
  10. Forankre Norges arbeid med videreføringen av det humanitære initiativet ved å opprette et utvalg eller en prosjektgruppe som involverer relevante departementer og etater, forskningsinstitusjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner. 


 'Hiroshima 70 - konsert for et forbud mot atomvåpen' nærmer seg. Sett av tid og ta med venner og kjente den 6. august kl. 18 til Youngstorget i Oslo!

Les mer …

Den 6. og 9. august er det 70 år siden atombombene falt over Hiroshima og Nagasaki. I den forbindelse blir det en stor utendørskonsert på Youngstorget i Oslo og en rekke kjente artister stiller opp for saken. 

Les mer …

FN-bygget i New York

 

Natt til 28. oktober vedtok FNs generalforsamling å innkalle verdens land til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars 2017. Norge stemte nei, Sverige stemte ja og NATO-landet Nederland avsto fra å stemme.

– Dette er et historisk vedtak som legger et voldsomt press på verdens ni atomvåpenstater. Atomvåpenstatene opplever nå at både rettslige og politiske normer vil formes, som starten på avskaffelsen av verdens verste masseødeleggelsesvåpen, sier daglig leder i Nei til atomvåpen, Frode Ersfjord.

123 land stemte for resolusjon L.41 «Taking forward multilateral nuclear disarmament negotiations». 38 stemte mot og 16 avsto fra å stemme. Norge var blant landene som stemte mot en prosess for å gjøre atomvåpen ulovlige.

– Norge har tidligere forklart at det er umulig for NATO-land å stemme for en resolusjon som forbyr atomvåpen. Samtidig ser vi at NATO-medlemmet Nederland valgte å avstå fra å stemme. Utenriksministeren har derfor et forklaringsproblem, hevder Ersfjord.

Under betydelig press fra en rekke atomvåpenstater valgte også Sverige å stemme ja til resolusjonen om et atomvåpenforbud, mens Finland, i likhet med Nederland avsto fra å stemme. Resolusjonen var forhåndsstøttet av 57 land, hvor Østerrike, Brasil, Irland, Mexico, Nigeria og Sør-Afrika ledet an i prosessen.

– Resolusjonen tilrettelegger for en balansert nedrustning og muligheter for et veikart til en endelig nedrustning av atomvåpen. Dessverre har det blitt spredt myter underveis om at et forbud kan føre til "ensidig nedrustning" av de som ikke er interessert reell nedrustning, sier Ersfjord.

Mens biologiske våpen, kjemiske våpen, antipersonell landminer og klasevåpen er ulovlige i henhold til internasjonal lov – er det i dag kun en delvis regulering av atomvåpen.
Samtlige av dagens ni atomvåpenstater ruster nå opp sine atomvåpenarsenaler.

– Også Europaparlamentet valgte i forkant av avstemningen å anbefale sine medlemsland å støtte resolusjonen. De gjorde dette med et overveldende og bredt politisk sammensatt flertall. Norge har med sin stemmegivning isolert seg på lag med nære allierte som ikke ønsker en verden fri for atomvåpen, påpeker Ersfjord.

Av atomvåpenstatene avsto India, Pakistan, Nord-Korea og Kina fra å stemme, mens USA, Frankrike, Storbritannia, Russland og Israel stemte nei.

Palais des Nations i Geneve

Et flertall med 107 land har i kveld gått sammen om å anbefale at FN inviterer til forhandlinger om et folkerettslig forbud mot atomvåpen i 2017. Norge valgte sammen med 23 land å stå utenfor anbefalingen.

- Det er svært gledelig at FNs kommende generalforsamling nå får et klart flertall for å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen allerede i 2017, sier daglig leder i Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord.

Det var i Genève under kveldens siste møte i FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning at enigheten i form av en sluttrapport fant sted.
Norge var ikke blant de 107 landene som sto bak anbefalingen om forbudsforhandlinger 2017.

- Stortinget ba i april Regjeringen om å jobbe for et "rettslig bindende rammeverk" for å sikre målet om avskaffelse av atomvåpen. Regjeringen fikk "marsjordre" fra Stortinget om å delta konstruktivt, derfor er Nei til Atomvåpen forbauset over Norges oppførsel, sier Ersfjord.

- Det er et ukledelig selskap Norge nå deltar i, sammen med de 23 andre landene som har lyttet til atomvåpenstatenes ønske om status quo isteden for reell nedrustning, hevder Ersfjord.

Parallelt med FN-møtene i 2016 har det kommet nyheter om utvikling av nye atomvåpentyper samt forlengelse av kjernevåpenprogrammer hos verdens ni atomvåpenstater.

- 2017 kan gå inn i historien som året hvor 3/4 av verdens land har fått nok av luftig retorikk, og krever at denne våpentypen som er designet for folkemord blir gjort ulovlig og avskaffet. De modige landene som har gått i front for dette fortjener ros, avslutter Ersfjord.

 

Sara Nes deltar under FNs andre arbeidsgruppe for kjernefysisk medrustning

 

Norge deltar under FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning i Genève 2-13. mai


 

Arbeidsgruppens mandat er å diskutere juridiske tiltak for en atomvåpenfri verden, og den vil rapportere til FNs generalforsamling høsten 2016. Stortinget vedtok den 26. april i år at Norge skal delta aktivt og innta en pådriverrolle for et langsiktig, rettslig bindende rammeverk som vil sikre målet om en atomvåpenfri verden.
Vi forventer derfor at Norge trapper opp innsatsen i dagene som følger.

For Nei til atomvåpen møter Sara Nes, som rapporterer fra de tre første dagene. Norge presenterte følgende:

På dag 1, om hvordan man kan minske risikoen for bruk av atomvåpen, enten ved uhell eller med vilje, uttalte Norge at sannsynligheten ikke er null, det er en risiko for at atomvåpen kan bli brukt. Den beste veien å unngå at det skjer er å eliminere atomvåpen. Norge legger vekt på at vi må unngå at atomvåpen havner i hendene på terrorister, og ønsker å støtte IAEAs rolle. Norge la også vekt på åpenhet og tillitsbygging som viktige faktorer for å redusere risikoen for bruk av atomvåpen. 

På dag 2, om åpenhetstiltak, sa Norge at åpenhet er veldig viktig. Det er viktig å rapportere om atomvåpen, og atomfrie stater kan også rapportere. Diplomaten gjentok at Norges mål er å avskaffe atomvåpen, og at det må skje på en gjensidig og balansert måte. Videre at det finnes forskjellige syn på hvordan vi kommer til null, men at vi må forberede oss på en verden uten atomvåpen. Han trakk fram verifikasjonsprosjektet som Norge har med USA og Storbritannia, og møtet sist november i Oslo i sammenheng med dette. Han stilte spørsmål til panelet om vi kan dra noen lærdommer av IAEAs arbeid, fra CTBT, hvilke kompetansehevende tiltak som trengs i atomvåpenfrie land og hvordan Norge kan bidra til slik kompetanseheving. 

På dag 3, om hvordan øke kunnskapen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen, nevnte Norge den første humanitære konferansen i Oslo, NPTs resultatsdokument fra 2010 og Stortingets vedtak fra 26. april i år. Norge sa at forpliktelsene innenfor NPT må implementeres, og at vi må søke praktiske måter å komme fram til en atomvåpenfri verden. Her pekte han på åpenhet og tillitsbygging i tillegg til en faktabasert tilnærming. Norge nevnte også at de inviterer til en side-event i Istanbul 24.mai, sammen med et tjuetalls andre land, i forbindelse med World Humanitarian Summit.

For mer infomasjon om arbeidsgruppen (Open-ended working group):
http://www.reachingcriticalwill.org/disarmament-fora/oewg/2016/may

ICANs Anne Marte Skaland overleverer appellen til Erna Solbergs statssekretær Marit Berger Røsland

Daglig leder av ICAN Norge, Anne Marte Skaland, overleverte i dag en appell til statsminister
Erna Solberg, på vegne av Nei til atomvåpen og en rekke norske organisasjoner og enkeltpersoner. I appellen krever vi at regjeringen må støtte FN-resolusjoner mot atomvåpen, i voteringene som starter i New York i kveld, norsk tid. Statssekretær Marit Berger Røsland tok imot appellen på vegne av Solberg.

Les mer …

Representantforslaget fra SP, V og SV om  Norge skal være en pådriver for et internasjonalt atomvåpenforbud ble i dag debattert i Stortinget. Hele opposisjonen var klare på at Norge må være en pådriver for atomvåpenforbud, og det er flertall i utenrikskomiteens merknader om dette. 

Les mer …

I dag legger frem utenrikskomiteen sin innstilling om hvorvidt Norge skal arbeide for et internasjonalt atomvåpenforbud.

Les mer …

Medieklipp Utland

Medieklipp Atomvåpen

  • BergensavisenDenne cruisebåten kommer i fredBergensavisenNedrusting og ikke-spredning av atomvåpen er en svært viktig sak i Japan og de har utnevnt ungdommer til «Unge spesialutsendinger for en verden uten atomvåpen». De er også om bord i fredsskipet som dukker opp i Bergen. – Det er viktig å engasjere ...

  • Aftenbladet.noJapan varsler handling etter nordkoreansk oppskytingNRKNord-Korea har igjen gjennomført en oppskyting, i retning Japanhavet. Japans statsminister Shinzo Abe sier det er tid for handling mot landet. Kim Jong-Un. Hittil i år har Nord-Korea gjennomført to tester av atomvåpen og en rekke testoppskytinger av ...- Nord-Korea har avfyrt nytt missilDagbladet.no– Nord-Korea testet nytt luftvernvåpenABC Nyheteralle 26 nyhetsartikler »

  • Dagbladet.no- Vi kan ikke la en galning med atomvåpen holde påDagbladet.noJeg tror vi hadde en tidligere president som ikke skjønte seg på dette, sier Trump. Mesteparten av samtalen dreier seg om en felles fiende, Kim Jong Uns Nord-Korea. - Vi kan ikke la en galning med atomvåpen holde på på den måten. Vi har 20 ganger mer ...Trumps hemmelige samtale om Nord-Korea er lekketTV 2Washington Post: Slik var samtalen mellom Trump og DuterteVG– Trump roste Duterte for effektiv narkopolitikkNRKalle 30 nyhetsartikler »

Medieklipp Kjernekraft

Google Nyheter
  • AftenpostenKjempemøller gir vindkraftrevolusjon til havsAftenpostenRegjeringen har bestemt seg for å fase ut landets forurensende kullkraftverk og erstatte dem med renere sol- vind og kjernekraft. For å få fart på sakene auksjonerer myndighetene ut kontrakter, der kraftprodusentene garanteres en gitt strømpris over en ...

  • VGHer er klimakuttene selv oljebransjen elskerVGBritenes pris på CO2-utslipp og subsidiering av ny energi har gjort det mulig, sammen med den uttalte vridningen bort fra kull og over på fornybar, kjernekraft og gass. En ny rapport fra det britiske oljeselskapet BP viser at politikken virker. Bruken ...

  • Norsk VVS (pressemelding) (Blogg)Rejlers markerer 75 årNorsk VVS (pressemelding) (Blogg)Oppdrag innen sektorer som kjernekraft, cellulose- og papirindustrien, infrastruktur for luftfart og jernbane samt et betydelig antall store, internasjonale oppdrag, var med å løfte Rejlers til et av Sveriges største konsulentselskaper. Rejlers ble ...

Bli medlem - støtt vår kamp !

Nei til Atomvåpen (NTA) arbeider for nedbygging av alle atomvåpen og for et forbud mot atomvåpen. NTA er også mot atomkraft.

NTA er en landsomfattende og partipolitisk uavhengig organisasjon, og samler alle som støtter organisasjonens formål. NTA tar initiativ til kampanjer rettet til den norske befolkningen, politikere, fagforeninger og andre organisasjoner. Det skjer ofte i samarbeid med andre. Vi arbeider for at Norge skal støtte forslag i FN og andre internasjonale organer om nedbygging og forbud mot atomvåpen. Vi ønsker at Norge skal ta et standpunkt mot atomvåpen også i vår egen militærallianse.

Bli aktiv ved å melde deg inn i Nei til Atomvåpen (link til innmeldingsskjema).

Ta kontakt med oss