"De som sier en framtid uten atomvåpen ikke er mulig, må flytte seg ut av veien for de som gjør det til en realitet", sa ICANs leder Beatrice Fihn i sin nobeltale søndag 10. desember.

I salen manglet USAs, Frankrikes og Storbritannias ambassadører, som vanligvis deltar på fredsprisutdelingene. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide kunne heller ikke komme, men statsminister Erna Solberg stilte fra den norske regjeringen. Flere diplomater og en lang rekke aktivister var til stede i salen.

"Til land som tror de blir beskyttet av andre lands atomvåpenparaply: Vil dere være delaktige i deres egen og andres ødeleggelse?" spurte Fihn i talen.

"I dag vil jeg at dere skal føle tilstedeværelsen av de som forsvant i Hiroshima og Nagasaki. Jeg vil at dere skal føle, rundt og over dere, en stor sky av en kvart million sjeler. Hver person hadde et navn. Hver person var elsket av noen. La oss sørge for at de ikke døde forgjeves", var hibakusha Setsuko Thurlows bønn i sin del av talen.

"Fortsett å presse på, fortsett å beveg deg mot lyset", fikk Thurlow høre da hun var fanget i ruinene etter atomvåpenangrepet. Hun oppfordret alle til å fortsette å presse atomvåpenlandene og deres allierte, og å fortsette å bevege seg mot lyset som er atomvåpenforbudet.

Se hele Nobelprisseremonien på nytt hos NRK her.

Les talen til Berit Reiss-Andersen, leder av den norske Nobel-komiteen her.

Les talen til Beatrice Fihn og Setsuko Thurlow her.

Se også: Pressekonferanse, Al-Jazeera-intervju, Fredspriskonsert.

Stine Rødmyr, styreleder i Nei til Atomvåpen, deltok på høringen mandag 13. november.

Norge må utrede muligheten for å signere atomvåpenforbudet, foreslår de tre SV-representantene Audun Lysbakken, Petter Eide og Karin Andersen. Representantforslaget ble lagt fram 10. oktober, og det ble gjennomført høring mandag 13. november. I tillegg til Nei til Atomvåpen deltok også ICAN Norge, Norske Leger mot Atomvåpen, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Mellomkirkelig råd, Kristne arbeidere og PRESS på høringen.

Nei til Atomvåpen mener det er viktig at det gjennomføres en utredning. Vi må utrede hva som eventuelt må endres av lover før vi kan signere atomvåpenforbudet. Selv om Norge ikke skulle signere avtalen, må det utredes hvilke konsekvenser dette kan få. Det er tatt initiativ til slike utredninger i andre europeiske land, bl.a. Sverige (på regjeringens initiativ) og Italia (på parlamentets initiativ).

Nei til Atomvåpen stoler ikke på at Regjeringen kommer til å nyttiggjøre seg ekspertmiljøene på området, fordi mange av dem er uenige i Regjeringen sitt syn på saken. NTA oppfordrer derfor Stortinget til å ta et selvstendig ansvar for å få fram informasjon på området, og ikke bare vente på en utredning fra Stortinget. NTA anbefaler å benytte anledningen når mange eksperter kommer til Oslo i forbindelse med fredsprisen.

Det er på tide å forholde seg til atomvåpenforbudet.

Les hele NTAs høringsinnspill her.

Se NTAs muntlige innspill her (fra 9:15).

Vedleggsliste
Last ned denne filen (Høringsinnspill til representantforslag om at Norge må utrede muligheten for å)Høringsinnspill til representantforslag om at Norge må utrede muligheten for å s[Høringsinnspill til representantforslag om at Norge må utrede muligheten for å s]66 kB

Signeringen av forbudet mot atomvåpen åpnet 20. september. 50 land signerte forbudstraktaten i løpet av dagen, og 3 land ratifiserte. I de påfølgende dagene signerte ytterligere 3 land avtalen. Se oppdatert liste over signaturer og ratifikasjoner hos ICAN.

FNs generalsekretær Antonio Guterrez åpnet signeringsseremonien kl. 8 lokal tid i New York. Han sa det var en ære å overse signeringen av avtalen, og gratulerte alle stater som deltok i forhandlingene. Han anerkjente sivilsamfunnets og spesielt Hibakushaenes viktige rolle. Han kalte signeringen av avtalen en milepæl, og avsluttet innlegget med å si at vi ikke kan tillate disse dommedagsvåpnene å sette vår verden, våre barn og vår framtid i fare.

FNs generalforsamlingspresident Miloslav Maiciek la til at vi ikke kan undervurdere risikoen for atomvåpenbruk. Ingen land kan påstå at de er trygge for et potensielt atomvåpenangrep. Testing foregår fremdeles, på tross av fordømmelse fra Sikkerhetsrådet. Det er stadig en risiko for feilvurderinger, og for at våpnene kan havne i gale hender.

Costa Ricas president Luis Guillermo Solis pekte på at forhandlingsprosessen var åpen og transparent, og mente at dette viser at det er mulig å få til store ting gjennom transparent samarbeid. Han takket spesielt Østerrike, Brasil, Irland, Mexico, Nigeria og Sør-Afrika, som har ledet prosessen, og oppfordret atomvåpenstater til å tilslutte seg avtalen.

Leder av den internasjonale Røde Kors-komiteen Peter Mauer fortalte om da Røde Kors mottok en grusom melding fra sine doktorer i Hiroshima i 1945: "Forholdene er forferdelige. Byen er utslettet. 80% av alle sykehus er delvis eller fullstendig ødelagt. Mange ofre, over 100 000 sårede i nødsykehus". Han understreket at Røde Kors ønsker å aldri motta en slik melding igjen. Dagens atomvåpen har enda alvorligere konsekvenser.

ICANs leder Beatrice Fihn avsluttet med å takke de overlevende. Hun sa at store skritt framover sjelden er enkelt. De starter ikke med konsensus. Det var også mye motstand da slaveriet ble avskaffet. Det var motstand mot kvinners stemmerett. Kampene for sivile rettigheter i USA og slutt på apartheid i Sør-Afrika ble ikke støttet av alle. Framskritt skjer ikke når alle er klare. De må kjempes for. Noen må være modige og gå foran. Vi ser dette motet her idag. Statene som forhandlet, og statene som signerer er statene som viser moralsk lederskap i en tid hvor verden desperat trenger slikt lederskap.

Vidar Birkeland og Erling Borgen er tilstede i New York

 

Erling Borgen og Vidar Birkeland fra NTA er tilstede i New York for å følge avslutningen av FN-forhandlingene om et atomvåpenforbud.

Følg oss også på Facebook for videooppdateringer: https://www.facebook.com/neitilatomvapen/

 

Tekst av Erling Borgen:

Følgende er fakta: I morgen vedtar nær 130 av FNs medlemsland et forbud mot atomvåpen. I traktat-teksten står det at land som slutter seg til avtalen forplikter seg til IKKE ”å utvikle, teste, produsere, lage, eller på annen måte skaffe, ha eller lagre atomvåpen eller andre atom-eksplosiver”.

Verdens land blir deretter invitert til å slutte seg til traktaten etter 19. September. Når 50 land har sluttet seg til, blir den en del av den internasjonale folkeretten.

Dette vil bli et historisk og enestående vedtak, som bringer kampen for å avskaffe atomvåpen et langt skritt videre. Gjennom dette FN-vedtaket er det slutt på 20 år, der atomstatene har snakket og snakket – og ikke gjort noe for å fjerne disse illegale masseødeleggelsesvåpnene.

Det finnes 15000 atomvåpen i verden i dag. 2000 av dem er klare til utskyting. I løpet av noen minutter kan verden ødelegges. Gjennom FN-vedtaket blir atomvåpnene stigmatisert. Dermed blir de satt i samme kategori som andre inhumane våpen: Kjemiske og bakteriologiske våpen og landminer, som i dag er forbudt basert på internasjonal lov og rett.

Det er fascinerende og sterkt å sitte i plenums-salen og høre sterke innlegg fra land som Østerrike, Sør-Afrika. Kasakhstan, Irland og mange andre.

I salen sitter mer enn 100 representanter for sivilsamfunnet. Vi blir tatt på fullt alvor og er lyttet til gjennom måneder. Organisasjonen ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) har gjort en fenomenalt arbeid for å drive frem denne prosessen. De stiller her med advokater, klima-eksperter og titalls kompetente atom-aktivister.

Hver eneste morgen møtes vi i det sivile samfunnet til briefing og planlegging. Det er imponerende å se den innflytelse ICAN har hatt på denne prosessen. Hvis det blir et forbudsvedtak i morgen, ser jeg ingen klarere kandidat til å få Nobels Fredspris enn ICAN.

Tilstede her i FN-bygningen nå er ofre for Hiroshima, og ofre for helse-og klima-ødeleggelser som 2000 kjernefysiske prøvesprengninger har medført.

15 Nobelprisvinnere støtter denne prosessen og forbudsvedtaket. Det gjør også Det internasjonale Røde Kors.

Verdens atomland – og deres støttespillere i NATO går i mot vedtaket. De er i mindretall. Vi som er tilstede her i FN representerer den moralske majoriteten.

Ikke noe av det jeg her har beskrevet, synes å interessere norske riksmedia. Det er en skammelig taushet.

I går ettermiddag hadde de norske representantene her et møte med Norges FN-ambassade. Vi orienterte de norske diplomatene om hva som skjedde under forhandlingene – og hvordan det historiske vedtaket vil bli fulgt opp internasjonalt og i Norge.

FN-bygget i New York

 

Natt til 28. oktober vedtok FNs generalforsamling å innkalle verdens land til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars 2017. Norge stemte nei, Sverige stemte ja og NATO-landet Nederland avsto fra å stemme.

– Dette er et historisk vedtak som legger et voldsomt press på verdens ni atomvåpenstater. Atomvåpenstatene opplever nå at både rettslige og politiske normer vil formes, som starten på avskaffelsen av verdens verste masseødeleggelsesvåpen, sier daglig leder i Nei til atomvåpen, Frode Ersfjord.

123 land stemte for resolusjon L.41 «Taking forward multilateral nuclear disarmament negotiations». 38 stemte mot og 16 avsto fra å stemme. Norge var blant landene som stemte mot en prosess for å gjøre atomvåpen ulovlige.

– Norge har tidligere forklart at det er umulig for NATO-land å stemme for en resolusjon som forbyr atomvåpen. Samtidig ser vi at NATO-medlemmet Nederland valgte å avstå fra å stemme. Utenriksministeren har derfor et forklaringsproblem, hevder Ersfjord.

Under betydelig press fra en rekke atomvåpenstater valgte også Sverige å stemme ja til resolusjonen om et atomvåpenforbud, mens Finland, i likhet med Nederland avsto fra å stemme. Resolusjonen var forhåndsstøttet av 57 land, hvor Østerrike, Brasil, Irland, Mexico, Nigeria og Sør-Afrika ledet an i prosessen.

– Resolusjonen tilrettelegger for en balansert nedrustning og muligheter for et veikart til en endelig nedrustning av atomvåpen. Dessverre har det blitt spredt myter underveis om at et forbud kan føre til "ensidig nedrustning" av de som ikke er interessert reell nedrustning, sier Ersfjord.

Mens biologiske våpen, kjemiske våpen, antipersonell landminer og klasevåpen er ulovlige i henhold til internasjonal lov – er det i dag kun en delvis regulering av atomvåpen.
Samtlige av dagens ni atomvåpenstater ruster nå opp sine atomvåpenarsenaler.

– Også Europaparlamentet valgte i forkant av avstemningen å anbefale sine medlemsland å støtte resolusjonen. De gjorde dette med et overveldende og bredt politisk sammensatt flertall. Norge har med sin stemmegivning isolert seg på lag med nære allierte som ikke ønsker en verden fri for atomvåpen, påpeker Ersfjord.

Av atomvåpenstatene avsto India, Pakistan, Nord-Korea og Kina fra å stemme, mens USA, Frankrike, Storbritannia, Russland og Israel stemte nei.

Palais des Nations i Geneve

Et flertall med 107 land har i kveld gått sammen om å anbefale at FN inviterer til forhandlinger om et folkerettslig forbud mot atomvåpen i 2017. Norge valgte sammen med 23 land å stå utenfor anbefalingen.

- Det er svært gledelig at FNs kommende generalforsamling nå får et klart flertall for å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen allerede i 2017, sier daglig leder i Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord.

Det var i Genève under kveldens siste møte i FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning at enigheten i form av en sluttrapport fant sted.
Norge var ikke blant de 107 landene som sto bak anbefalingen om forbudsforhandlinger 2017.

- Stortinget ba i april Regjeringen om å jobbe for et "rettslig bindende rammeverk" for å sikre målet om avskaffelse av atomvåpen. Regjeringen fikk "marsjordre" fra Stortinget om å delta konstruktivt, derfor er Nei til Atomvåpen forbauset over Norges oppførsel, sier Ersfjord.

- Det er et ukledelig selskap Norge nå deltar i, sammen med de 23 andre landene som har lyttet til atomvåpenstatenes ønske om status quo isteden for reell nedrustning, hevder Ersfjord.

Parallelt med FN-møtene i 2016 har det kommet nyheter om utvikling av nye atomvåpentyper samt forlengelse av kjernevåpenprogrammer hos verdens ni atomvåpenstater.

- 2017 kan gå inn i historien som året hvor 3/4 av verdens land har fått nok av luftig retorikk, og krever at denne våpentypen som er designet for folkemord blir gjort ulovlig og avskaffet. De modige landene som har gått i front for dette fortjener ros, avslutter Ersfjord.

Her er en oversikt over noen arrangementer i Oslo i forbindelse med fredsprisutdelingen.

Torsdag 23. november kl 12-13, Oslosenteret: Faglunsj om hva fredsprisen til ICAN betyr for arbeidet med en verden fri for atomvåpen

Onsdag 29. november kl 18-19.30, Nobels Fredssenter: Åpent infomøte: Fredsprisvinneren ICAN - naiv realist? 

Torsdag 30. november kl 19-21, Dattera til Hagen: Atomtorsdag arrangert av Changemaker og Solidaritetsungdommen

Tirsdag 5. desember kl. 11.15-12.15, Blindern: Lunsjseminar: ICAN og atomvåpenforbudet -hvor går veien videre? Arrangert av Solidaritetsungdommen

Torsdag 7. desember kl. 18-19.45, Eldorado: Fredsprisen og veien videre mot et atomvåpenforbud, arrangert av Oslo SV og Akershus SV

Fredag 8. desember, 14-15.30, Røde Kors: What if Oslo was no more? The impact of nuclear weapons

Lørdag 9. desember kl. 17.00, Trefoldighetskirken: Fredsgudstjeneste (på norsk, med oversettelse for internasjonale gjester)

Søndag 10. desember kl 12.30 - 14.30: Nobelseremonien på Oslo rådhus kringkastes direkte på NRK.

Søndag 10. desember kl 12.30 - 14.30, Nobels fredssenter: Nobelseremonien vises på storskjerm 

Lørdag 9. desember 15-17, Rockefeller: Visning av filmen "The Bomb"

Søndag 10. desember kl. 16.30 - 18.00, Rådhussalen: Al-Jazeera-intervju med fredsprisvinneren (krever påmelding)

Søndag 10. desember kl 17.30-19.15, Jernbanetorget: Fakkeltog for fredsprisen

Mandag 11. desember kl. 11.15 - 15:30, Røde Kors konferansesenter: Juristseminar om de juridiske konsekvensene av atomvåpenforbudet, arrangert av JUS, Røde Kors og Nei til Atomvåpen (krever påmelding

Mandag 11. desember kl 18.45-21.30, Telenor Arena på Fornebu: Nobels Fredspriskonsert

Tirsdag 12. desember kl 12:00, Nobels Fredssenter: Fredsprisutstillingen åpner. Omvisning på engelsk kl. 14 og på norsk kl. 15.

Tirsdag 12. desember kl 17.30, Kulturhuset: Seminar om ICAN, atomvåpenforbudet og Norges rolle, arrangert av Tankesmien Agenda

Se også hjemmesiden til Nobels fredssenter for oversikt over arrangementer.

Arrangementer utenfor Oslo:

Skien, tirsdag 5. desember kl. 19:00 på biblioteket, "Brunosten": Veien til en atomvåpenfri verden. Hva med Norge?

Trondheim, søndag 10. desember, 22. juli-plassen og senere Katedralskolen: Fredsprismarkering med fakkeltog og åpent festmøte, organisert av Solidaritetsungdommen Nidaros

Haugesund, søndag 10. desember, 16:30 - 17:30, på Bytunet/Rådhuset: Fakkeltog mot atomvåpen, organisert av Haugalandet Rødt, RU, SV og SU

Bergen, søndag 10. desember, 16:00-16:30 på Torgalmenningen: Støttemarkering for årets fredsprismottaker ICAN, organisert av flere fredsorganisasjoner og partier 

Listen er ikke uttømmende. Si gjerne fra dersom det er arrangement vi burde ta med.

Atomvåpen gir en falsk følelse av trygghet, sa pave Frans i sin tale ved høynivåseminaret om atomvåpen som Vatikanstaten arrangerte 10-11. november i år. Dette er den første internasjonale konferansen om atomvåpen siden atomvåpenforbudet ble ferdigstilt 7. juli.

Blant de inviterte var diplomater fra flere land, inkludert NATO-land og atomvåpenland, aktivister og 11 fredsprisvinnere. ICANs leder Beatrice Fihn fikk en æresplass ved siden av paven.

Pave Frans sa at enhver bruk av atomvåpen vil være katastrofal for menneskeheten og for naturen. Han sa at atomvåpen ikke kan skape fred mellom mennesker, men at fred må skapes gjennom solidaritet. Tidligere paver har også sagt at bruk av atomvåpen er uakseptabelt, men pave Frans gikk enda lenger, og fordømte både trusselen om bruk av atomvåpen og det å eie atomvåpen for å ha dem til avskrekking. Les hele pavens tale her.

Vatikanstaten har vært en viktig medspiller i forhandlingene om et forbud, og bygger sitt standpunkt på den kristne tanken å verne om alt liv. Vatikanstaten har signert atomvåpenforbudet og var det første landet til å ratifisere avtalen, 20. september i år.

En tårevåt president for forhandlingene, ambassadør Elaine Whyte fra Costa Rica

 

Et overveldende flertall av FNs medlemstall har i dag vedtatt å forby atomvåpen.

Jubelen brøt ut i salen da avstemningsresultatet var klart.

 Det var sterkt å oppleve dette historiske øyeblikket her i FN, sier Erling Borgen, som sammen med Vidar Birkeland har representert NTA under sluttforhandlingene i New York.

– Spesielt sterkt var det at flere ofre for atomvåpen, både fra Hiroshima og fra Marshall-øyene var i salen, da  avstemningen fant sted.

FN-møtets president var Costa Ricas ambassadør  til FN, Elayne Whyle Gomez.

– Dette er en gledens dag, fordi dette vedtaket er en gave til fremtidens generasjoner og til humanismen, sa Costa Ricas ambassadør, da hun oppsummerte vedtaket.

Hun oppfordret atomstatene til å slutte seg til denne kampen for en atomfri verden.

– Det er en skam at Norge ikke er med på dette historiske vedtaket, sa overlevende fra atombombingen av Hiroshima i 1945, Setsuko Thurlow.

– Norge må slutte seg til. Et land som deler ut Nobels fredspris og kaller seg en fredsnasjon kan ikke stå på siden av dette, avsluttet hun til NTAs observatører i New York, Erling Borgen og Vidar Birkeland.

FN-forhandlinger for et atomvåpenforbud, mars 2017, med sivilsamfunnets representanter i bakgrunnen.

 

Den første av i alt fire uker med forhandlinger for å utarbeide et forbud mot atomvåpen startet mandag 27. april. Verdens land har allerede blitt enige om å forby atomvåpen, og nå skal man bli enige om hvordan selve avtalen skal se ut. Her er NTAs rapport fra uken som gikk, skrevet av Sara Nes.

 

Mandag 27. mars:

Forhandlingsperioden fikk en uventet kickstart med et merkelig utspill fra USA. Samtidig som forhandlingene startet, holdt USAs ambassadør Nikki Haley en appell fra utenfor forhandlingsrommet. Hun sa at et forbud ikke er realistisk og at det bare er "snille" land som vil rette seg etter det. Utspillet førte til en del mediedekning, også fra NRK som siterte Haley på at 40 land boikottet konferansen, men helt glemte å si at 115 land deltok og at forbudet er på vei. 

Inne i forhandlingsrommet var den første dagen en stor suksess. Det ble lest opp en hilsen fra pave Francis, som helhjertet støttet forhandlingene og bad om Guds velsignelse over prosessen. Hiroshima-overlevende Toshiko Fujimori fortalte så sin sterke historie. 

Resten av dagen la land etter land fram sitt syn på atomvåpensaken og hvorfor vi trenger et forbud. Det er verdt å merke seg at spesielt Østerrike la fram en utrolig god tale, og sa: Det finnes et riktig tidspunkt å forby atomvåpen på, og det tidspunktet er nå. Merkverdig var også Japans innlegg, der de sa at de støtter alle initiativ for en atomvåpenfri verden, bortsett fra et forbud, og gjentok kjente formuleringer om at avtalen vil bli ineffektiv hvis ikke atomvåpenstatene selv er med. Så sa de at de ikke ville delta på konferansen. 

Land etter land forsikret om at de støtter prosessen og vil delta på en konstruktiv måte. Noen, som Cuba, ivret i vei allerede fra starten og gav en deltaljert liste over hva de ville forby. Andre, som Colombia, siterte forfattere. De aller fleste nevnte de katastrofale humanitære konsekvensene atomvåpen har. På slutten av dagen var stemningen høy, og møtet endte i applaus. Både diplomater og sivilsamfunnsrepresentanter er ivrige etter å endelig forby atomvåpen.

 

Tirsdag 28. mars:

Tirsdag fortsatte med overordnede syn på atomvåpensaken. Mange land nevnte sin frustrasjon over atomnedrustning som har stått stille i 20 år. Det ble også henvist til de atomvåpenfrie sonene i verden og deres betydning for ikkespredning. Liechtenstein pekte på at katastrofene i Hiroshima og Nagasaki ikke har blitt ordentlig forstått. Guatemala pekte på hvilke bedre formål man kan bruke penger på enn atomvåpen. Palestina kommenterte at noen land teller hvor mange våpen de har, andre teller ofrene av disse våpnene. Iran sa at å ikke delta på forhandlingene er å anse som brudd på ikkespredningsavtalen. Papua New Guinea oppfordret alle atomvåpenland til å umiddelbart stanse sine våpenkappløp. Nesten alle land nevnte at et forbud mot atomvåpen vil gjøre alle tryggere. 

Høynivåsegmentet ble avsluttet, en halv dag på overtid, med uttalelser fra sivilsamfunnet. Det som gjorde mest inntrykk var nok Hiroshima-overlevende Setsuko Thurlow sin appell. Vi fikk også høre vitnesbyrdet til Sue Coleman, offer for atomprøvesprengninger i Australia. Hun ønsket at forbudet skulle anerkjenne skaden som har blitt gjort, spesielt mot urbefolkninger. Som avslutning sa hun at framtiden ikke er vår, den tilhører for alltid den neste generasjonen. 

Den andre halvdelen av dagen ble brukt til å diskutere hva innledningen i avtalen skulle inneholde. De fleste landene som uttalte seg ønsket å referere til de humanitære konsekvensene av atomvåpen i innledningen. Nesten alle sa at målet med avtalen på sikt er å avskaffe atomvåpen. De fleste inkluderte også at avtalen skal bygge på allerede eksisterende rett, som ikkespredningsavtalen, prøvestansavtalen, atomvåpenfrie soner og FN-charteret.

 

Onsdag 29. mars:

Onsdag ble uttalelsene om innledningen i avtalen avsluttet. Etter at alle statene hadde lagt fram sitt syn, fikk fem representanter fra sivilsamfunnet uttale seg. Det internasjonale Røde Kors, ICAN, Internasjonale leger mot atomvåpen, internasjonale advokater mot atomvåpen og internasjonale parlamentarikere for atomnedrustning var de som fikk avslutte denne delen. Fokuset var litt forskjellig hos hver av dem, men til sammen foreslo de sterkt fokus på det humanitære aspektet, ulovligheten av atomvåpen, og rettighetene til ofre. "Vi får kanskje ikke en sjanse til", sa Internasjonale leger mot atomvåpen, og oppfordret til å lage en sterk og utfyllende forbudsdel. 

Forbudsdelen var nemlig det neste på agendaen. Det var bred enighet om å inkludere eierskap, bruk, transport, oppsamling, utplassering og utplassering av atomvåpen på forbudslisten, og de aller fleste støttet også å forby finansiering av atomvåpen og medvirkning til de overnevnte forbudene. Det var fra begynnelsen uenigheter om trussel av bruk skulle være forbudt. Noen stater, som Sverige og Østerrike, mente at siden trussel om bruk er dekket av andre internasjonale instrumenter, vil det være unødvendig å ha det med. Andre land, som Chile, Sri Lanka, Liechtenstein, Malaysia, Indonesia, Cuba, Sør-Afrika, Venezuela og Thailand, hadde sterke meninger om at trussel om bruk av atomvåpen er viktig å ha med fordi det er det som underbygger avskrekkingsdoktrinen, og denne doktrinen vil de til livs med forbudet. Det var også litt uenighet om finansiering av atomvåpen skal være med, og også her var Sverige et land som argumenterte mot det, mens det store flertallet mener det må med. 

Selv om mange land hadde mye å si om denne delen, tar det egentlig ikke så lang tid å ramse opp de forskjellige tingene som skal forbys. Dermed ble denne delen ferdig litt før tiden. Det gav tid til å gi sivilsamfunnet ekstra tid til å legge fram sine syn. Sivilsamfunnet fikk nesten en time. Det kjekkeste for oss i Norge var at norske Thea Kathrin Mjelstad fra ICAN og Solidaritetsungdommen hadde et strålende innlegg. Hun sa blant annet at selv om Norge ikke deltar, har prosessen sterk støtte både fra Stortinget og fra det norske folket. Hun avsluttet med å si at dersom vi hadde hatt et ekte demokrati, hadde vi vært kvitt disse våpnene for lengst. "Som ungdom fortsetter vi å kjempe for å fylle dette demokratiske hullet, og for å få en tryggere verden, uten trusselen om radioaktiv forkullelse».

 

Torsdag 30. mars:

Torsdag ble en litt annerledes dag. Siden vi ble så fort ferdig med del 2, forbudsdelen, foreslo konferanseleder Ambassador Whyte å bruke torsdagen på en interaktiv dialog. Hun inviterte tre personer fra sivilsamfunnet til å innlede om tema 1, innledningen, om morgenen, og tre personer til å innlede om tema 2, forbudsdelen, på ettermiddagen. Etter innledningene var det åpnet for spørsmål, kommentarer og diskusjon fra medlemslandene. 

Om formiddagen, under tema 1, innledningen, dreide noen av diskusjonene seg rundt forholdet mellom atomvåpenforbudet og andre juridiske instrumenter, som ikkespredningsavtalen, prøvestansavtalen, de atomvåpenfrie sonene, FN-charteret og ICJ's juridiske uttalelse om lovligheten av atomvåpen. En annen diskusjon dreide seg om hvorvidt, hvordan og hvor i teksten man skal inkludere trussel om bruk. Vatikanstaten foreslo tidligere å inkludere retten til liv i innledningen, og Brasil uttrykte støtte til dette. Enda en diskusjon er om forbudet skal være kort i denne omgang og senere lede til en mer omfattende tekst, eller om det skal være omfattende og bindende fra starten. 

Om ettermiddagen, under tema 2, selve forbudsteksten, var det diskusjoner rundt hvorvidt det er ønskelig å inkludere definisjoner i avtalen. Definisjoner kan både skape tydelighet og kompleksitet, og det tar ekstra tid å bli enige om dem. En stor diskusjon var hva som skal være måten for atomvåpenstater å tilslutte seg. Skal det være en "Sør-Afrika Pluss"-modell, altså at man må nedruste først og så tilslutte seg, eller skal man kunne tilslutte seg så lenge man forplikter seg til å ruste ned innenfor en gitt tidsfrist? Og i så fall, hvordan skal man forsikre seg om at stater faktisk ruster ned? Da trenger man verifisering, og skal dette være en del av avtaleteksten eller skal det overlates til institusjoner utenfor avtalen, som IAEA? En tredje diskusjon dreide seg om hvordan og hvorfor testing skal være inkludert. 

 Formatet ble en kjempesuksess. Mange av delegatene la bort manuskriptene sine og snakket fritt. Det ble anledning for land å stille spørsmål og komme med kommentarer, uten at det ble slått negativt ned på å være litt usikker på sin posisjon. Det ble også klart at det er stor vilje til å komme til enighet. Mange land understreket at de var interessert i å høre andre lands argumenter før de landet på sin egen konklusjon. Det ble også en sjanse for land som har blitt presset til å ikke komme med en offisiell uttalelse, til å vise at de ønsker å delta aktivt.

 

Fredag 31. mars

Fredag var vi tilbake til vanlig modus med offisielle uttalelser. Denne dagen var temaet institusjonelle temaer. Antigua og Barbuda snakket først, på vegne av karibiske øystater og foreslo at sivilsamfunnet skulle bli inkludert i teksten. Chile støttet "Sør-Afrika Pluss"-modellen med at atomvåpenstater må bli kvitt våpnene før de kan tilslutte seg avtalen, men det var fremdeles delte meninger om dette. Mange stater mente det må være årlige statspartsmøter og femårige tilsynskonferanser. Sverige mente at 80 land må ratifisere avtalen før den trer i kraft, Østerrike foreslo at 30 ratifikasjoner skulle være nok. Det var ellers stor enighet om at det ikke skal være mulighet for å reservere seg mot deler av avtalen, og at den skal gjelde for en ubegrenset tidsperiode.

Det var ekstra gledelig at Nepal, Fiji, Øst-Timor og Solomonøyne tok ordet for første gang siste dagen, og bidro med sterke og gode uttalelser. Nepal pekte på sin utsatte beliggenhet mellom to atomvåpenstater, og pekte på naturkatastrofer som kan bli utløst av atomvåpenbruk. Fiji og Solomonøyene pekte på at Stillehavsregionen har vært utsatt for over 300 atomvåpentester, og bærer konsekvensene i form av stråleskader og et ødelagt livsgrunnlag.

Vi kan nå se tilbake på en fantastisk og produktiv uke, preget av håp, mot og magi. Verdens land fikk faktisk gjort det som var planlagt, og et førsteutkast til avtale vil bli offentliggjort innen 15. juni. De 132 statene som var tilstede viste at det er mulig å forhandle fram en prosess i FN uten de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet og deres nærmeste allierte. På tross av utilbørlig press og til og med trusler fra atomvåpenstatene var deltakelsen imponerende og konstruktiv. Ray Acheson, leder av Reaching Critical Will, uttalte i løpet av uken at "mot er en fornybar ressurs". I juni og juli vil verdens land på nytt stå opp mot verdenssamfunnets atomvåpenbøller. Vi i Nei til Atomvåpen deler optimismen og gjør det vi kan for at vi sammen blir ferdig med å lage atomvåpenforbudet innen fristen 7. juli, med eller uten Norge og atomvåpenstatene.

FNs nedrustningskomité i arbeid

Sveriges utenriksminister Margot Wallström har varslet at Sverige vil stemme ja til en FN-resolusjon som inviterer til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars, 2017. Norge har hittil brukt tiden i FNs generalforsamling til å snakke ned et atomvåpenforbud.

 Norge risikerer å bli isolert i sin motstand mot å forby atomvåpen via FN. Mens Sverige nå har blitt med verdens overveldende flertall, står Norge enda fast ved atomvåpenstatenes side, sier daglig leder i Nei til Atomvåpen Frode Ersfjord. 

Tirsdag 18. oktober varslet Sveriges utenriksminister, Margot Wallström, at landet vil stemme ja til forbudsresolusjonen i FNs nedrustningskomité under generalforsamlingen. Resolusjonsforslaget foreslår oppstart av forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i mars 2017.

 Stortingets enstemmige vedtak fra i april om å støtte et "rettslig bindende rammeverk" betyr at Norge må stemme ja til oppstarten av forhandlinger om et forbud. Et nei vil bety støtte til atomvåpenstater som inkluiderer Russland, USA og Nord-Korea, sier Ersfjord.

Utenriksminister Børge Brende har tidligere argumentert for at Norge ikke kan støtte et forbud mot atomvåpen, grunnet NATOs strategiske konsept.

–  Det er en grunnleggende misforståelse å hevde at NATO-land ikke kan ha en selvstendig atomvåpenpolitikk. NATO-landet Nederland har i FN nå varslet om muligheten til å støtte et atomvåpenforbud i FN, påpeker Ersfjord.

Nei til Atomvåpen mener den nye langtidsplanen for Forsvaret ikke bringer inn tilstrekkelig med initiativer for en kjernevåpenfri verden. Stortinget må derfor stille mer ambisiøse krav til Regjeringen.

- I den forrige langtidsplanen fra 2012 var det et uttalt ønske at Russland og USA følger opp sine internasjonale forpliktelser til å ruste ned atomvåpen. I 2016 velger Regjeringen derimot heller å vise til utdaterte avskrekkingskonsepter, som ikke vil gjøre Norge tryggere, sier daglig leder i Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord.

Nei til Atomvåpen mener at den største sikkerhetspolitiske trusselen Norge står overfor, er å havne i kryssilden under en kjernefysisk krigføring. Derfor er det viktig at Stortinget gjør tydelige endringer i forslaget som er lagt frem. Allerede i 2017 kan verden få forhandlinger om et forbud mot atomvåpen.

- Regjeringen beskriver i den nye langstidsplanen for Forsvaret at kjernevåpens viktigste funksjon er å avverge trusler eller bruk av kjernevåpen mot NATOs medlemsland. Dette blir feil når vi legger til at NATO også i 2016 har førstebruk av kjernevåpen som en del av sitt strategiske konsept, påpeker han.

Det er likevel positivt at Regjeringen fortsatt beskriver ønsket om å redusere antallet kortrekkende kjernevåpen som er utplassert i fem europeiske NATO-land. Under NATOs toppmøte i Warszawa i sommer vil vi få indikasjoner på om Norge mener alvor med atomvåpennedrustning i Europa. Det er planlagt utplassert en ny flybåren atomvåpentype i Europa fra 2020 — våpenet (B61-12) er av en klasse som senker terskelen mellom konvensjonelle og kjernefysiske våpentyper.

- Bidrag til en opprustningsspiral av våpen det er umulig å forsvare seg mot er den verst tenkelige sikkerhetspolitikken et land kan ha, vi har derfor klare forventninger til at Norge bidrar med handling under NATOs kommende toppmøte, sier Ersfjord.

- Verden har sett en enorm teknologisk utvikling siden den kalde krigen på konvensjonelle våpen, nå er denne i ferd med å nå kjernevåpenutviklingen også. Om Regjeringen ønsker seg en atomvåpenfri verden, er den derfor nødt til å ta inn over seg at kjernevåpen er den verste trusselen mot Norge som Forsvarets langtidsplan kan beskrive, påpeker Frode Ersfjord.

Medieklipp Utland

Medieklipp Atomvåpen

  • This RSS feed URL is deprecated, please update. New URLs can be found in the footers at https://news.google.com/news

  • iTromsøAtomvåpenets far fortjente fredspriseniTromsøDet er lett å sympatisere med årets vinner av fredsprisen, men et atomvåpenforbud er verken realistisk eller et bidrag til stabilitet. ICAN, den internasjonale kampanjen mot atomvåpen, ble som kjent tildelt Nobels fredspris i Oslo. ICAN utfører viktig ...

  • AftenpostenEr striden om atomvåpen uløselig? | Øyvind ØsterudAftenpostenKjernefysisk avskrekking bygger på garantert gjensidig ødeleggelse. Den som angriper en slagkraftig atomstat med atomvåpen, tar mye mer enn en risiko. Et angrep er det samme som å forsikre seg om at egne storbyer umiddelbart blir lagt i grus. Det kan ...

Medieklipp Kjernekraft

Google Nyheter
  • This RSS feed URL is deprecated, please update. New URLs can be found in the footers at https://news.google.com/news

  • digi.noAngrep kritisk infrastruktur med ny skadevare og utløste nødstoppdigi.noRettet mot kontrollsystem som skal beskytte industrielle systemer innen blant annet kjernekraft, olje- og gassanlegg. Marius Jørgenrud · Sikkerhet; 15. des. 2017 - 13:30 Endret 15. des. 2017 - 15:21. Facebook 0 · Twitter. Et nytt sofistikert og ...

  • CICEROTyskland: Mindre fornybarstøtte bremser farten i utbyggingenCICEROTyskland er en pioner med sin klimavennlige energiomstilling. De siste årene har imidlertid framgangen gått ned: De energirelaterte klimagassutslippene har stagnert siden 2014, dermed kommer ikke Tyskland til å nå klimamålene for 2020. Forkjempere for ...

Bli medlem - støtt vår kamp !

Nei til Atomvåpen (NTA) arbeider for nedbygging av alle atomvåpen og for et forbud mot atomvåpen. NTA er også mot atomkraft.

NTA er en landsomfattende og partipolitisk uavhengig organisasjon, og samler alle som støtter organisasjonens formål. NTA tar initiativ til kampanjer rettet til den norske befolkningen, politikere, fagforeninger og andre organisasjoner. Det skjer ofte i samarbeid med andre. Vi arbeider for at Norge skal støtte forslag i FN og andre internasjonale organer om nedbygging og forbud mot atomvåpen. Vi ønsker at Norge skal ta et standpunkt mot atomvåpen også i vår egen militærallianse.

Bli aktiv ved å melde deg inn i Nei til Atomvåpen (link til innmeldingsskjema).

Oversikt

Ta kontakt med oss