Del

 

Nei til Atomvåpen mener Halden-reaktoren må avvikles, og at en fornyelse av konsesjonen vil bidra til å forlenge levetiden til nåværende atomreaktorer og bidra til spredning av militærteknologi. Les vår høringsuttalelse her. 

Høring på Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren 2015-2024

Nei til Atomvåpen viser til Søknad om fornyet konsesjon for Haldenreaktoren 2015-2024, fra desember 2012, og vil med dette komme med vår høringsuttalelse.

Konklusjon: Haldenreaktoren bør stenges og dekommisjoneringsarbeidet bør startes straks. Nedbygging, sortering, lagring og deponering bør være et forsknings- og utviklingsprosjekt som kan komme andre land til gode når det store antall gamle reaktorer i verden i de nærmeste tiår må dekommisjoneres. Forskningen i Halden bør ikke føre til at gamle reaktorer får forlenget levetid, noe som vil øke risikoen for ulykker. Den store faglige kompetansen i Halden må brukes til å bygge ned atomanlegg på en sikker måte. Det må bygges et nytt mellomlager for det norske brukte atombrenselet og planlegges et deponi for endelig lagring. De ti tonn med metallisk uran og to tonn med UO2–brensel som Stranden-utvalget foreslår å sende til La Hague til reprosessering, må ikke reprosesseres, men behandles og deponeres i Norge. (1)

Begrunnelser for vår konklusjon:

  1. Det er politisk enighet i Norge om at det ikke skal bygges atomkraftverk i vårt land. (2)

  2. I Stortingsmelding nr. 22 (1998-1999) går det klart fram at Stortingets forutsetninger for fortsatt drift av Halden-reaktoren er at virksomheten skal føre til økt internasjonal reaktorsikkerhet. NUPI-rapporten om Haldenreaktoren i 2002 hevdet at virksomheten strider mot norsk politikk med hensyn til forurensing og ikke-spredning. Bellonarapporten om Haldenreaktoren som kom et halvt år senere, hevdet enda sterkere at den del av virksomheten i Halden som forsker på MOX-brensel, som inneholder bombestoffet plutonium, og dermed støtter produksjon, transport og bruk av dette kjernebrenselet, strider mot norsk miljøpolitikk og ikke-sprednings-politikk. De slår fast at forskningen i liten grad betyr noe for norsk atomsikkerhet. (3, 4, 5)

  3. Ingen av de omtrent 34 land med brukt atombrensel (reprosessert eller ikke) fra atomreaktorer har i dag et ferdig deponeringsanlegg. Det store flertall av disse landene har ingen konkrete planer om slike anlegg. Noen utsetter behovet for et sluttdeponi ved å bruke langtids mellomlager for opp mot 100 år, eller reprosessering som et alibi for å utsette deponering. Fakta er at problemet med deponering av høgradioaktivt avfall og brukt atombrensel ikke er løst mer enn et halvt århundre etter at den første kommersielle atomreaktor startet. (6)

  4. Den internasjonale forskningen på atombrensel i Halden har ikke ført til større sikkerhet, men hjulpet andre land med atomforskning, også til militært bruk. IFE har innrømmet at de kan ha bidratt til å utvikle brensel til bruk i andre lands militære atomubåter, og at de ikke alltid har forstått hva man trenger eksport-tillatelse til.  Denne forskningen har vært en støtte til internasjonal reprosesseringsteknologi, som for eksempel produksjonen av plutonium i Sellafield. Samtidig med store folkeaksjoner i Norge mot Sellafield og krav fra Regjeringen om at THORP-anlegget i Sellafield skulle stanses, samarbeidet forskerne i Halden med THORP om utvikling av MOX-brensel.  Daværende miljøvernminister, Børge Brende, skrev i en aviskronikk: «Fordi bruken av MOX trolig vil øke i omfang, på tross av norsk motstand, har Regjeringen samtidig valgt å gi støtte til den internasjonale forskningen på atomsikkerhet i Halden. Dette kan bidra til at bruk av MOX i atomkraftverk i våre nærområder skal skje tryggest mulig». Irland som anla sak mot Storbritannia for FNs internasjonale havrettsdomstol for å få stanset den nye MOX-fabrikken i Sellafield fikk ikke støtte fra Norge. I Sellafield ligger i dag ca. 110 tonn sivil plutonium på lager, som en gang var planlagt brukt i Breeder-reaktorer, en teknologi som etter å ha forbrukt enorme ressurser er oppgitt. MOX-fabrikken (SMP) ble nedlagt i 2011 etter 10 år med problem. (7, 8, 9)

  5. Forskningen på MOX-brensel i Halden fører til økning av transport av farlige radioaktive stoff med risiko for terrorisme, ulykker og spredning av radioaktive stoff. Trafikkulykker ved transport av brukt atombrensel skjedde nylig i Frankrike, 3 km fra Paris, 23. desember 2013, og i nærheten av Sellafield, 14.januar 2014. Det grønne partiet i Frankrike (EELV) krever en stans av slike transporter i urbane områder. (10, 11)

 

  1. I konsesjonssøknaden (kapittel 3.1) blir det tegnet et alt for positivt bilde både av dagens situasjon og framtidsutsiktene for atomkraft. I følge World Nuclear Industry Status Report (WNISR) for 2013 var det pr 1. juli 2013 i alt 427 reaktorer i drift i 31 land, og 66 under konstruksjon. Av reaktorer i drift er det 17 mindre enn i 2002. I 2013 startet 4 nye reaktorer og 4 gamle ble stanset for godt. For 2012 var de tilsvarende tallene 3 og 6. Atomkraftens del av elektrisk kraft i verden var 17 prosent i 1993 og 10 prosent i 2012. Produksjon av atomstrøm har gått ned i 17 land, inkludert i de 5 største atomlandene. Belgia, Tyskland og Sveits planlegger å fase ut atomkraften og i Frankrike er det forslag om å redusere den fra 75 til 50 prosent. Gjennomsnittsalderen til verdens atomkraftverk er 28 år og de fleste er bygget for en levetid på 30 år. Over 190 reaktorer har operert i 30 år og 44 i 40 år. Av de 66 som er oppført under konstruksjon har 9 reaktorer stått på denne listen i 20 år. 45 prosjekter har ingen offisiell planlagt start i IAEA sin database. To tredjedeler av prosjektene er lokaliserte i tre land, Kina, India og Russland.  Problemet med aldrende reaktorer, økende kapitalkostnader ved bygging av nye, utgifter til vedlikehold, oppgradering etter Fukushima og reaktorer som ikke er konkurransedyktige uten store subsidier fra regjeringer, ødelegger atomindustrien. Økonomen Mark Cooper kaller det en «renessanse i revers». Før Fukushima-ulykken var det mye snakk om en renessanse for atomindustrien i hele verden. European Pressurized Reactor (EPR) som Electrisitèe de France (EDF) planlegger å bygge i Hinkley Point i Storbritannia vil bli den dyreste kraftstasjon i verden, og også den med lengst konstruksjonstid. EPR som er en generasjon 3+ reaktor og representerer overgangen til generasjon 4, som skal oppfylle alle drømmer om den helt sikre, miljøvennlige og økonomiske reaktoren, blir i dag bygget i Frankrike, Finland og Kina. I Finland har beregnede kostnader steget fra 4,5 milliarder USD til 12 milliarder USD og i Frankrike er stigningen fra 5 til 12,8. Konstruksjonstiden er overskredet med 4-5 år og de er ennå ikke ferdige. Dr. Ian Fairlie har nylig laget en liste med 40 eksempel på regjeringer, banker og selskap fra hele verden som har trukket seg fra atomkraftprosjekt siden 2011. (12, 13, 14)

  2. I konsesjonssøknaden vises til IAEA sitt strålevernprogram og ALARA (As Low As Reasonable Achievable).  I IAEA sitt strålevernprogram, International Basic Safety Standards (BSS) er det presisert at ALARA må sees i sammanheng med tilleggsstråling som kommer fra en kilde som gir en “overall benefit”. Slik vi ser det er ikke atomkraft et gode som gjør at vi bør godta ekstra stråledoser, men utgjør en trussel for liv, helse og miljø. All stråling fra atomindustrien, både med og uten konsesjon, er skadelig. Det viser Linear No Threshold (LNT) modellen som i dag er anerkjent og brukt av US National Academy of sciences’s BEIR committee. (15,16)

  3. Nei til Atomvåpen ønsker også å påpeke sammenhengen mellom sivil og militær bruk av atomteknologien. Det er en klar sammenheng mellom produksjon av atomvåpen og atomstrøm. Hele uransyklusen er felles. Anriket uran kan produseres i de samme anlegg som produserer uranbrennstoff til reaktorene. Plutonium fra reprosesseringsanlegg kan brukes til atomvåpen. Av MOX-brennstoff som kommer i gale hender kan det lages primitive atomvåpen og skitne bomber. Uran til bomber og strømproduksjon kommer fra de samme gruvene og det langliva og høgaktive avfallet må plasseres i de samme deponi. Selv om vi skulle nå målet vårt, en verden uten atomvåpen, ville sivile atomreaktorer, lager av plutonium og anriket uran måtte overvåkes for å unngå brudd på en konvensjon som forbyr atomvåpen. En verden uten atomvåpen ville være lettere å opprettholde i en verden uten atomkraft.  (17)    

 

 

 

Referanser:

  1. (NOU: Norges offentlige utredninger 2011:2)
  2. Stortingsmelding nr.7 (1984-85)
  3. Stortingsmelding nr.22 (1998 – 1999)
  4. Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project. Norsk Utenrikspolitisk Institutt, 19.03.2002
  5. Erik Martiniussen og Nils Bøhmer: Bellona Arbeidsnotat Nr.03:2002. Haldenreaktoren, 12.11.2002
  6. (Herman Damveld and Dirk Bannink: Management of spent fuel and radioactive waste, Nuclear Monitor, May 2, 2012)
  7. www.dagbladet.no/kultur/2002/12/05/355543.html
  8. www.fissilematerials.org
  9. www.NDA.gov.uk  
  10.  www.lancasterguardian.co.uk/news/nuclear-waste-train-in-50mph-smash-1-6376671
  11.  www.independent.ie/world-news/europe/freight-train-carrying-nuclear-waste-derails-near-paris-29862491.html
  12. Mycle Schneider and Antony Froggatt: World Nuclear Industry Status Report 2013, Paris, London Kyoto  www.worldnuclearreport.org
  13. www.ianfairlie.org/news/nuclear-pull-outs-and-withdrawals-since-2011/
  14. Nuclear Monitor, January 2014/No 776
  15.  Radiation Protection and Safety of Radiation Sources: International Basic Safety Standards: IAEA Vienna, 2011 
  16.  BEIR VII, 2005
  17. International Panel on Fissile Materials (IPFM): Global Fissile Material Report 2009 og 2013, www.fissilemarerials.org

 

 

 

Del

Medieklipp Utland

Medieklipp Atomvåpen

  • This RSS feed URL is deprecated, please update. New URLs can be found in the footers at https://news.google.com/news

  • iTromsøAtomvåpenets far fortjente fredspriseniTromsøDet er lett å sympatisere med årets vinner av fredsprisen, men et atomvåpenforbud er verken realistisk eller et bidrag til stabilitet. ICAN, den internasjonale kampanjen mot atomvåpen, ble som kjent tildelt Nobels fredspris i Oslo. ICAN utfører viktig ...

  • AftenpostenEr striden om atomvåpen uløselig? | Øyvind ØsterudAftenpostenKjernefysisk avskrekking bygger på garantert gjensidig ødeleggelse. Den som angriper en slagkraftig atomstat med atomvåpen, tar mye mer enn en risiko. Et angrep er det samme som å forsikre seg om at egne storbyer umiddelbart blir lagt i grus. Det kan ...

Medieklipp Kjernekraft

Google Nyheter
  • This RSS feed URL is deprecated, please update. New URLs can be found in the footers at https://news.google.com/news

  • digi.noAngrep kritisk infrastruktur med ny skadevare og utløste nødstoppdigi.noRettet mot kontrollsystem som skal beskytte industrielle systemer innen blant annet kjernekraft, olje- og gassanlegg. Marius Jørgenrud · Sikkerhet; 15. des. 2017 - 13:30 Endret 15. des. 2017 - 15:21. Facebook 0 · Twitter. Et nytt sofistikert og ...

  • CICEROTyskland: Mindre fornybarstøtte bremser farten i utbyggingenCICEROTyskland er en pioner med sin klimavennlige energiomstilling. De siste årene har imidlertid framgangen gått ned: De energirelaterte klimagassutslippene har stagnert siden 2014, dermed kommer ikke Tyskland til å nå klimamålene for 2020. Forkjempere for ...

Bli medlem - støtt vår kamp !

Nei til Atomvåpen (NTA) arbeider for nedbygging av alle atomvåpen og for et forbud mot atomvåpen. NTA er også mot atomkraft.

NTA er en landsomfattende og partipolitisk uavhengig organisasjon, og samler alle som støtter organisasjonens formål. NTA tar initiativ til kampanjer rettet til den norske befolkningen, politikere, fagforeninger og andre organisasjoner. Det skjer ofte i samarbeid med andre. Vi arbeider for at Norge skal støtte forslag i FN og andre internasjonale organer om nedbygging og forbud mot atomvåpen. Vi ønsker at Norge skal ta et standpunkt mot atomvåpen også i vår egen militærallianse.

Bli aktiv ved å melde deg inn i Nei til Atomvåpen (link til innmeldingsskjema).

Oversikt

Ta kontakt med oss

Flere nyheter fra NTA