Dokumenter

Del

"Atomvåpen har ingen sikkerhetspolitisk rolle i en bærekraftig verdensorden, og eksistensen av atomvåpen forebygger ikke konflikter som i Ukraina", skriver Helge Hagelund, nestleder i Nei til Atomvåpen i Klassekampen 4. april. Les hele innlegget her. Foto: Wikimedia Commons. 



Ukrainia-krisen og en verden fri for atomvåpen

Krisen i Ukraina og Russlands ulovlige anneksjon av Krim har ført til at enkelte internasjonale krefter på nytt tar til orde for at atomvåpen gir en evigvarende sikkerhetsgaranti for de som besitter dem. Det er et forkastelig standpunkt. Den viktigste grunnen er atomvåpnenes ekstreme humanitære konsekvenser. Det er ikke mulig å tenke seg atomvåpen som politisk pressmiddel uten å vurdere risikoen for at atomvåpen kan bli brukt, med hensikt eller ved uhell.

Atomvåpen har ingen sikkerhetspolitisk rolle i en bærekraftig verdensorden, og eksistensen av atomvåpen forbygger ikke konflikter som i Ukraina. Ukraina var verdens tredje største atomvåpenmakt i 1991. Få år senere hadde Ukraina frivillig gitt fra seg alle atomvåpnene. Ukrainas avvisning av atomvåpen som sikkerhetspolitisk instrument er et sterkt eksempel for andre.

Nesten alle norske politiske partier har i sine programmer stadfestet at målet er en verden fri for atomvåpen. Flere partier støtter et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Men fordi NATO fortsatt baserer medlemslandenes sikkerhet på atomvåpen og fordi relasjonene mellom Russland og Vesten er forverret, kan en risikere at Norge i dagens internasjonale situasjon inntar en mer passiv rolle enn sakens alvor krever. Det kan tenkes at utnevnelsen av Stoltenberg som NATOs generalsekretær vil virke i samme retning.

Det er et stort internasjonalt engasjement for å få til en internasjonal konvensjon som forbyr atomvåpen, på linje med kjemivåpenkonvensjonen. Mange humanitære organisasjoner støtter kravet, eksempelvis det internasjonale Røde Kors og Røde halvmåne. Norge arrangerte i 2013 en internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen, med deltakelse fra 127 land. I februar 2014 fulgte Mexico opp, og 146 land deltok. I løpet av året vil Østerrike arrangere en tredje konferanse. Selv om formålet med konferansene ikke eksplisitt dreier seg om forbud mot atomvåpen, peker konferansenes innhold og ikke minst bidragene fra mange av konferansenes deltakere i retning av folkeretten og det som bør være konsekvensen av at det eksisterer våpen som i sin ytterste konsekvens truer menneskehetens eksistens.

Disse konferansene er en del av det såkalt humanitære sporet som motarbeides av de fem gamle atomvåpenmaktene fordi initiativet går på siden av og truer atomvåpenstatenes hegemoni. Men skal de som ønsker et forbud mot atomvåpen, passivt vente på stormaktene, kommer det ikke til å skje et gjennombrudd i vår levetid. Selv uten deltakelse fra stormaktene i første omgang, vil en atomvåpenkonvensjon innlede en prosess som mer og mer gjør atomvåpen uaktuelle som våpen. Det har vært virkningen av konvensjonene mot kjemivåpen, klasevåpen og personellminer. Selv om ikke Norge offisielt har støttet et forbud mot atomvåpen, har det tidligere vært grunn til å rose Norges rolle i det humanitære sporet. Det er nødvendig at Norge ikke fristes til å bakke ut av hensyn til NATO-partnerne.

Helge Hagelund, nestleder i Nei til Atomvåpen

Del

Medieklipp Utland

Medieklipp Atomvåpen

Medieklipp Kjernekraft

Google Nyheter

Oversikt

Ta kontakt med oss

Flere nyheter fra NTA