Del

Wien-konferansen, den foreløpig tredje i rekken av konferanser for ”det humanitære initiativet” mot atomvåpen, ble nylig avsluttet etter to intense dager 8. og 9. desember i år. Med 158 deltagende nasjoner viste konferansen at det blant verdens stater hersker en bred internasjonal bekymring rundt atomvåpenets humanitære trussel. 

44 land støtter et forbud mot atomvåpen

Konferansen inneholdt både lyspunkter og skuffelser rundt den større debatten rundt et mulig fremtidig forbud mot atomvåpen. Selv om forbudsspørsmålet er politisk betent, kom hele 44 stater med konkrete innlegg der et forbud mot atomvåpen ble støttet. Mexico, landet der den forrige konferansen ble holdt i vår, kom i tillegg med en konkret oppfordring til at den diplomatisk prosessen mot et forbud snarest må påbegynnes. Sør-Afrika, som støttet en slik prosess, signaliserte at landet i tillegg vurderer å arrangere den neste konferansen i denne rekken. Østerrike var landet som i år gikk lengst i å støtte en fremtidig diplomatisk prosess mot et forbud, og lanserte avslutningsvis et ”Austrian Pledge” der Østerrike uttalte at det ville jobbe for ”å tette de rettslige hullene for et forbud og en avskaffelse av atomvåpen” og at landet vil ”samarbeide med alle parter” for å oppnå et forbud der atomvåpen forbys på lik linje med kjemiske og biologiske masseødeleggelsesvåpen.

Norge på sidelinjen

I Norges innlegg på konferansen ble det uttrykt glede over at antallet stater som deltar i konferansen har vært stadig økende og at konferansene har satt de humanitære konsekvensene av atomvåpen på dagsordenen etter at Norge tok det første initiativet med sin konferanse i 2013. På tross av dette, var Norge desverre ikke et av de 44 landene som nevnte et forbud med ord i sitt innlegg på konferansen. På dette området nøyde den norske delegasjonen seg med å nevne at Norge deler målet om en verden fri for atomvåpen, og føyde senere til at det humanitære initiativet ville være en nyttig bidragsfaktor når den neste tilsynskonferansen under ikke-spredningsavtalen (NPT) skal avholdes i New York våren 2015. Norge har på denne måten dermed signalisert at man anser at NPT bør være det overordnede forumet for diskusjoner rundt nedrustning, og at de humanitære konferansene dermed bare blir et vedheng som kan skape ytterligere press innen NPT-rammeverket. Med tanke på at Norge tidligere har hatt en så progressiv rolle innen det humanitære initativet, samt at forhandlingene rundt en avskaffelse av atomvåpen innen NPT står i stampe, er uttalsen dermed en skuffelse og mer i tråd med den restriktive amerikanske holdningen ovenfor et atomvåpenforbud.

Presset øker mot utenriksminister Børge Brende

 Allerede samme dag som Norge holdt sitt innlegg i Wien fikk Regjeringen kritikk fra flere hold for Norges unnvikende internasjonale rolle vedrørende et atomvåpenforbud. 9. desember tok APs Anniken Huitfeldt og senere SVs Bård Vegar Solhjell opp saken i budsjettdebatten i Stortinget i spørsmål rettet til utenriksminister Brende rundt hvorvidt den sittende regjeringen vil følge opp den forrige regjeringens arbeid for et atomvåpenforbud. I sitt svar viste Brende til at Regjeringen ikke vil gå lenger enn de rødgrønne fra ”den humanitære sammenhengen” til et konkret forbud. Brende unnlot derimot å nevne at Jonas Gahr Støre som de rødgrønnes tidligere utenriksminister, ønsket et forbud mot atomvåpen. Samtidig viste interpellasjonsdebatten i Stortinget 5. juni i år at det nå foreligger et politisk flertall for et atomvåpenforbud.

Et samlet norsk sivilsamfunn fra fredsbevegelsen til de store humanitære organisasjonene oppfordrer nå Norge til å ha en ledende posisjon i det humanitære initiativet. Dette innebærer at Norge tilslutter seg ”the Austrian Pledge” og står sammen med de statene som velger å ta forbudsprosessen videre.

Det gjenstår nå å se hva Brendes svar blir, men oppfordringen bør tas på alvor. For mange øyne er rettet nå mot det humanitære initiativet og forbudsprosessen til at Norge bare kan vende det døve øret til. Vil Norge velge å ta en aktiv lederrolle om de første skrittene mot et forbud mot det siste uregulerte masseødeleggelsesvåpenet, eller vil Norge sitte på sidelinjen når et forbud diskuteres i fremtiden? En verden som ønsker et atomvåpenforbud har gitt oss et klart valg, og et klart standpunkt må nå også tas. Verden verken vil eller kan vente for lenge på at vi bestemmer oss.

Les også Reaching Critical Wills analyser fra konferansen her

 

Del

Medieklipp Utland

Medieklipp Atomvåpen

  • This RSS feed URL is deprecated, please update. New URLs can be found in the footers at https://news.google.com/news

  • iTromsøAtomvåpenets far fortjente fredspriseniTromsøDet er lett å sympatisere med årets vinner av fredsprisen, men et atomvåpenforbud er verken realistisk eller et bidrag til stabilitet. ICAN, den internasjonale kampanjen mot atomvåpen, ble som kjent tildelt Nobels fredspris i Oslo. ICAN utfører viktig ...

  • AftenpostenEr striden om atomvåpen uløselig? | Øyvind ØsterudAftenpostenKjernefysisk avskrekking bygger på garantert gjensidig ødeleggelse. Den som angriper en slagkraftig atomstat med atomvåpen, tar mye mer enn en risiko. Et angrep er det samme som å forsikre seg om at egne storbyer umiddelbart blir lagt i grus. Det kan ...

Medieklipp Kjernekraft

Google Nyheter
  • This RSS feed URL is deprecated, please update. New URLs can be found in the footers at https://news.google.com/news

  • digi.noAngrep kritisk infrastruktur med ny skadevare og utløste nødstoppdigi.noRettet mot kontrollsystem som skal beskytte industrielle systemer innen blant annet kjernekraft, olje- og gassanlegg. Marius Jørgenrud · Sikkerhet; 15. des. 2017 - 13:30 Endret 15. des. 2017 - 15:21. Facebook 0 · Twitter. Et nytt sofistikert og ...

  • CICEROTyskland: Mindre fornybarstøtte bremser farten i utbyggingenCICEROTyskland er en pioner med sin klimavennlige energiomstilling. De siste årene har imidlertid framgangen gått ned: De energirelaterte klimagassutslippene har stagnert siden 2014, dermed kommer ikke Tyskland til å nå klimamålene for 2020. Forkjempere for ...

Bli medlem - støtt vår kamp !

Nei til Atomvåpen (NTA) arbeider for nedbygging av alle atomvåpen og for et forbud mot atomvåpen. NTA er også mot atomkraft.

NTA er en landsomfattende og partipolitisk uavhengig organisasjon, og samler alle som støtter organisasjonens formål. NTA tar initiativ til kampanjer rettet til den norske befolkningen, politikere, fagforeninger og andre organisasjoner. Det skjer ofte i samarbeid med andre. Vi arbeider for at Norge skal støtte forslag i FN og andre internasjonale organer om nedbygging og forbud mot atomvåpen. Vi ønsker at Norge skal ta et standpunkt mot atomvåpen også i vår egen militærallianse.

Bli aktiv ved å melde deg inn i Nei til Atomvåpen (link til innmeldingsskjema).

Oversikt

Ta kontakt med oss

Flere nyheter fra NTA