Del

Debatten om et folkerettslig atomvåpenforbud pågår nå for fullt i det politiske Norge. Her er svar på noen av de vanligste innvendingene mot et slikt forbud. 

SV, SP og Venstre fremmet nylig et representantforslag i Stortinget for at Norge skal arbeide for et atomvåpenforbud. KRF og AP har gjort det klart at de også ønsker et slikt forbud. Dermed er det helt klart at det er flertall på Stortinget for et atomvåpenforbud. Dette har blåst liv i atomvåpendebatten i mediene, der ulike stemmer har argumentert både for og mot en norsk tilslutning til forhandlinger om et forbud.


Motstanden mot atomvåpenforbud i Norge dreier seg ofte om tre ting: Norge bør ikke gå inn for et forbud på grunn av vårt NATO-medlemsskap, hensynet til ikke-spredningsavtalen (NPT), og på grunn av viktigheten av militær avskrekking med atomvåpen. Disse innvendingene skal vi nå se nærmere på.



”Norge kan ikke gå inn for et forbud av hensyn til vårt NATO-medlemsskap”


Dette har vært den vanligste innvendingen mot en norsk tilslutning til forbudsprosessen. Spesielt regjeringen mener at Norge har særskilte forpliktelser som NATO-medlem og derfor ikke kan arbeide for et forbud.

I Stortingets spørretime onsdag 25. mars stilte SV-leder Audun Lysbakken spørsmål til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) om Norge vil kunne arbeide for å gjøre atomvåpen ulovlig. Hun svarte at NATO har atomvåpen som en del av NATOs strategi. NATO vil samtidig fortsette å ha en atomvåpenstrategi så lenge andre stater har slike våpen, og for Norge sin vil det i tillegg være i strid med vårt NATO-medlemsskap dersom vi skulle gå inn for et atomvåpenforbud nå.

Et motsvar til dette argumentet har blitt presentert av Magnus Løvold og Torbjørn Graff i International Law and Policy Institute (ILPI), som nylig skrev artikkelen ”NATO ingen hindring” i Aftenposten 16. mars. I artikkelen peker de to forfatterne på hvordan NATOs strategiske konsept fra 2010 sier at alliansen skal forbli en atomvåpenallianse så lenge det eksisterer atomvåpen, men at det strategiske konseptet samtidig slår fast at ”alliansen skal danne grunnlaget for en verden uten atomvåpen”. Dette formuleringen åpner ifølge forfatterne for at Norge kan ta en selvstendig rolle innen forbudsprosessen. Forfatterne viser blant annet til at Norge tidligere har hatt en selvstendig politikk i forhold til atomvåpenspørsmål, som da Norge på 1970-tallet sa nei til utplassering av atomvåpen på norsk jord. Dette har ikke hindret Norge å fortsette sitt NATO-medlemsskap i ettertid, og har heller ikke hindret andre NATO-land i å fortsette som NATO-medlemmer på tross av lignende bestemmelser.

”Norge arbeider allerede for atomvåpennedrustning gjennom andre kanaler som Ikke-spredningsavtalen”

Statssekretær i UD Bård Glad Pedersen (H) hadde 17. mars innlegget ”En allianse som forplikter”, der han hevdet at en forbudsprosess vil være overflødig da Norge allerede arbeider for å danne et grunnlag for en verden uten atomvåpen. Pedersen peker på at Norge allerede jobber gjennom Ikke-spredningsavtalen (NPT) for at statene som har atomvåpen reduserer sine arsenaler, at vi bidrar til å hindre spredning av atomvåpen til nye stater, og står først i kampen mot at ikke-statlige grupper får tak i slike våpen. Indirekte hevder Pedersen dermed også at en forbudsprosess ikke bare er overflødig, men kan bidra til å undergrave NPT som nedrustningsplattform og dermed svekke det internasjonale arbeidet for atomvåpennedrustning.

Det som ikke nevnes er at artikkel VI i NPT-avtalen legger opp til at medlemsstatene også skal jobbe for en avtale om generell og fullstendig nedrustning med mål om en atomvåpenfri verden. Dette er en juridisk forpliktelse for medlemslandene i avtalen. ILPI-forfatterne Løvold og Graff peker samtidig på hvordan NPT-avtalen erfaringsmessig har vist seg som en svært svak avtale i å oppnå disse målsetningene. Blant annet inneholder ikke NPT-avtalen noe konkret forbud mot bruk av atomvåpen, og avtalen har bare hatt svært begrenset effekt på bestemmelsen om å arbeide for effektive tiltak for nedrustning, hvor slike tiltak fortsatt ikke har blitt fremforhandlet. Dermed vil et atomvåpenforbud bidra til å styrke denne avtalen, snarere enn å svekke den. 

”Atomvåpen fungerer som avskrekkingsmiddel" 

Avskrekkingsargumentet blir ofte indirekte henvist til i sammenheng med NATO-forpliktelsen: For at alliansen skal være troverdig må trusselen om gjengjeldelse fra NATOs atomvåpen også være troverdig. Derfor hevder forbudskritikerne at Norge må stå last og brast med NATO, ikke bare på grunn av at NATO har vedtatt sitt strategiske konsept som slår fast at det skal ha atomvåpen, men nettopp fordi en uenighet om kjernevåpnenes rolle innad i alliansen svekker avskrekkingens troverdighet. I følge kritikerne vil en norsk forbudsiver i siste instans kunne så tvil om hvorvidt NATO vil være beredt til å bruke sine atomvåpen i en atomvåpenkonflikt. Når troverdigheten svekkes, svekkes også evnen til å avskrekke og dermed også vår kollektive sikkerhet.

Et motsvar til dette argumentet blir presentert av i James Doyle i artikkelen Why Eliminate Nuclear Weapons? fra International Institute for Strategic Studies. I artikkelen peker Doyle på hvordan avskrekking i det 21. århundret er blitt en stadig farligere strategi, etter at maktforholdene under den kalde krigen har brutt opp og banet vei for et utall nye aktører med atomvåpen. Dette gjør sikkerhetsbildet mye mer komplekst, og kan eskalere en konflikt ved atomvåpenulykker eller trusler om bruk. Doyle peker på at avskrekking alltid har hatt et sentralt element av risiko i seg – vi må være villige til å ta risikoen for at en atomvåpenkonflikt kan oppstå, dersom avskrekking skal kunne fungere. Doyle mener derimot at denne risikoen nå har blitt enda større enn før, slik at vi må spørre oss hvorvidt risikoen for en atomvåpenkonflikt nå er større enn fordelen ved avskrekking. 

Doyle peker på at risikoen for uhell og dermed sammenbrudd av avskrekkingen til fordel for en atomvåpenkonflikt har vist seg å være langt større enn tidligere antatt, og peker på hvordan et vell av uhell har oppstått i historien: Brann i en rakettsilo etter at en tekniker mistet en skiftenøkkel, "tapte" atomvåpen, kræsj av bombefly med atomvåpen ombord, samt tekniske og menneskelige feil som har feiltolket signaler som fugleflokker og sollys til å indikere et atomvåpenangrep. Med tanke på at flere stater nå har atomvåpen enn tidligere, og at vi samtidig vet svært lite om sikkerhetsrutinene innen disse statene, gjør at det bare er et tidsspørsmål før katastrofen vil være et faktum.

Les også ICANs brosjyre Ban Nuclear Weapons Now for en generell innføring i hva som menes med et folkerettslig forbud mot atomvåpen. 

Av Samuel Håkansson, praktikant Nei til atomvåpen. 

 

Del

Medieklipp Utland

Medieklipp Atomvåpen

  • Fredsforsker mener arbeid mot atomvåpen bør hedres med fredsprisSunnmørspostenNord-Koreas atomprøvesprengninger, atomavtalen med Iran og det FN-vedtatte forbudet mot atomvåpen er saker som gjør en slik pris aktuell, mener Smith. Han syns ellers det er vanskelig å få øye på fredelige framskritt som virkelig peker seg ut i året ...og mer »

  • iTromsøOver 50 land signerte traktat om forbod mot atomvåpenFjordabladet... det nordkoreanske atomprogrammet utgjer, tar ikkje traktaten omsyn til slike truslar, heiter det i ei erklæring frå Nato. Forutan Nato-landa og alle dei landa som sjølve har atomvåpen, er det fleire andre land som er motstandarar av traktaten ...Over 50 land signerer traktat om forbud mot atomvåpeniTromsøalle 3 nyhetsartikler »

  • VGRøde Kors skuffet over NorgeNRKVi håper at regjeringen vil lytte til flertallet i Stortinget og i det norske folk i denne saken, sier president i Norges Røde Kors Svein Mollekleiv som er i New York blant annet for å være med på en seremoni dag der den nye traktaten om forbud mot ...Norge dropper avtale om atomnedrustning: - Verden undrer segVGalle 2 nyhetsartikler »

Medieklipp Kjernekraft

Google Nyheter

Bli medlem - støtt vår kamp !

Nei til Atomvåpen (NTA) arbeider for nedbygging av alle atomvåpen og for et forbud mot atomvåpen. NTA er også mot atomkraft.

NTA er en landsomfattende og partipolitisk uavhengig organisasjon, og samler alle som støtter organisasjonens formål. NTA tar initiativ til kampanjer rettet til den norske befolkningen, politikere, fagforeninger og andre organisasjoner. Det skjer ofte i samarbeid med andre. Vi arbeider for at Norge skal støtte forslag i FN og andre internasjonale organer om nedbygging og forbud mot atomvåpen. Vi ønsker at Norge skal ta et standpunkt mot atomvåpen også i vår egen militærallianse.

Bli aktiv ved å melde deg inn i Nei til Atomvåpen (link til innmeldingsskjema).

Ta kontakt med oss

Flere nyheter fra NTA