Del

Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse arrangeres hvert femte år og pågår i disse dager i FN i New York. Hva kan vi forvente? 

 Fra 27. april til 22. mai i år samles flesteparten av verdens stater på tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen (NPT) i New York. Med et mangel på resultater fra forrige tilsynskonferanse og med et nylig forverret internasjonalt politisk klima, er det blandede forventninger til hvilke resultater vi kan vente oss av årets konferanse. Likevel er håpet at funnene fra de humanitære konferansene og arbeidet for et folkerettslig forbud kan bidra til å legge press på statene. 

Tilsynskonferansene har lenge blitt kritisert for å ha en altfor defensiv og unnvikende holdning til kjernevåpennedrustning, preget av løse uttalelser om nedrustning og mangel på konkrete tiltak. Etter forrige konferanse i 2010 har lite skjedd når det gjelder nedrustning og en planlagt Midtøsten-konferanse ble aldri noe av. Spørsmålet blir dermed hvorvidt vi kan forvente at årets konferanse kan vise til mer håndfaste resultater enn forrige gang.

En ny runde om Midtøsten?

Det feilslåtte arbeidet for en konferanse om Midtøsten som en kjernevåpenfri sone er et av temaene som trolig vil bli tatt opp på konferansen. Forslaget er det eneste som var tidfestet til å skje mellom forrige konferanse og denne. Dette falt fort sammen sammen da Egypt boikottet prosessen på grunn av et manglende press på kjernevåpenstaten Israel. Israel nekter på sin side å gå inn i kjernevåpensamtaler uten en endelig fredsløsning med Syria, Iran og i Palestina. Med den fortsatt spente situasjonen i regionen, og Syria og Irans manglende samarbeid med Det Internasjonale Atombyrået (IAEA), fortsetter dermed mange arabiske stater å stå på sidelinjen. 

Kontroversielle avtaletekster

I de senere årene har det vært omfattende forhandlinger rundt en del sentrale avtaler på Nedrustningskonferansen (CD), men som fortsatt ikke har trådd i kraft av ulike årsaker. Disse avtaletekstene har ofte vært en måte å få til små, men viktige, tillitsbyggende skritt blant NPT-statene før større spørsmål kan takles. Innen den Fullstendige Prøvestansavtalen (CTBT) og Avtalen om Spaltbart Materiale (FMCT) har det eksempelvis vært vanskelig å oppnå enighet da ulike stater ofte har signalisert at de bare godtar deler av avtalene, eller ikke ønsker å diskutere dem med mindre det først oppnås enighet innen andre avtaler. 

Frykten for ”juks” gjør gjensidig tillit vanskelig

Som et viktig tiltak for å oppnå gjensidig tillit har det lenge vært uttrykte ønsker om at medlemslandene åpner opp for inspeksjoner av atomanlegg, også uanmeldte, for å hindre ulovlige aktiviteter. Dette ansvaret har tradisjonelt falt på IAEA, organisasjonen som senest kom i rampelyset etter at organisasjonen kritiserte Iran for manglende samarbeid rundt inspeksjoner av landets atomanlegg. Hittil har likevel ikke de lovlige kjernevåpenstatene åpnet for fullstendige inspeksjoner, noe som bidrar til en ytterligere mistillit mellom kjernevåpenstatene og de kjernevåpenfrie statene som utsettes for langt strengere kontroller. 

Kjernevåpenstater utenfor NPT svekker avtalen

Et vedvarende problem for avtalen har vært det økende antallet kjernevåpenstater utenfor NPT. Da den trådde i kraft i 1970 ble USA, Storbritannia, Frankrike, Sovjetunionen og Kina anerkjent som lovlige kjernevåpenstater, hvor tanken var at man skulle forsøke å hindre spredning av kjernevåpen til nye stater. 45 år senere har dette vist seg å være en vanskelig oppgave: Både India, Pakistan, Israel og Nord-Korea anskaffet seg likevel slike våpen de neste tiårene. Dette har understreket hvordan avtalen ikke har klart å hindre nye stater i å anskaffe seg kjernevåpen, og vanskeliggjør multilaterale nedrustningssamtaler når hele fire av verdens ni kjernevåpenstater står utenfor NPT. Hittil har disse vært nektet medlemskap med mindre de oppgir sine kjernevåpen, mens de nye kjernevåpenstatene hevder at praksisen er diskriminerende ovenfor stater som utviklet kjernevåpen senere. For å sikre multilaterale nedrustningssamtaler er det dermed viktig å få inkludert de nye kjernevåpenstatene innenfor NPT, men uten at dette svekker regimets evne til å hindre spredning til nye stater. Dette er to motstridende hensyn.

Veien mot null

I følge avtalens artikkel VI, plikter partene seg å arbeide for forhandlinger om kjernevåpennedrustning og på sikt en avtale om fullstendig nedrustning. Spørsmålet har vært så politisk vanskelig at nedrustningen som har forekommet derfor som regel har handlet om bilaterale russisk-amerikanske nedrustningavtaler. De asiatiske statene antas på sin side å ruste opp, med klar henvisning til at større kutt først må komme fra USA og Russland. De siste årene har derimot det ”humanitære initiativet” mot kjernevåpen utfordret denne logikken ved å ta til orde for et rettslig forbud mot kjernevåpen. Luftet i kanaler utenfor NPT, har initiativet lenge blitt møtt med en avvisende holdning fra kjernevåpenstatene, men har nå fått en oppslutning blant et økende antall kjernevåpenfrie NPT-stater som bidrar til å gi initiativet politisk tyngde. I hvilken grad initativet vil bli diskutert vil likevel være avhengig av den politiske støtten som ligger bak en forbudsprosess. 

Opp- eller nedrustning etter Ukraina?

Den pågående konflikten i Ukraina skaper en gryende usikkerhet rundt det internasjonale nedrustningsklimaet, og store politiske interesser på begge sider kan vanskeliggjøre den gjensidige amerikansk-russiske nedrustningsprosessen. Dette kan skape en økende europeisk oppslutning rundt NATOs kjernevåpen, og på sikt øke opprustningen i stater som føler seg truet av både NATO og Russland. Det kan fort bli et skudd for baugen for nedrustingsprosesser som allerede står i stampe, men kan samtidig øke oppslutningen om et kjernevåpenforbud. Årets tilsynskonferanse blir dermed en viktig lakmustest i et stadig vanskeligere politisk klima. Ikkespredningsavtalen har stått i stampe lenge nok og ansvar må nå tas.

Artikkel 6 

Artikkel 6 i avtalen sier at alle landene som er del av avtalen plikter til å ruste ned og ødelegge sine atomvåpen. Siden den kalde krigen har det vært mye fokus på ikke-spredning og lite fokus på artikkel 6 og nedrustning. Dette er en juridisk forpliktelse for medlemsstatene, som ennå ikke har funnet slike "effektive tiltak" som det står i artikkelen. Etter de humanitære konferansene om atomvåpen i Oslo, Nayarit og Wien er håpet at det skal bli større fokus på artikkel 6 i årets konferanse. I Wien la Østerrike frem sitt Austrian pledge om å jobbe for å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen. 70 stater har nå sluttet seg til dette løftet, som vil ble lest opp under konferansen. Vi håper at det humanitære initiativet og arbeidet for et forbud vil legge ekstra stort press på årets tilsynskonferanse. 

FAKTA OM IKKESPREDNINGSAVTALEN

  • Avtalen danner et internasjonalt fora som diskuterer målsetningene ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av kjerneteknologi. Den ble åpnet for signaturer i 1968, og trådde i kraft i 1970. 
  • Tilsynskonferansene holdes hvert femte år, og tar sikte på å evaluere og fortsette arbeidet innen de tre målsetningene.
  • 189 land er medlem av avtalen og er dermed den nedrustningavtalen som har størst internasjonal oppslutning. 
  • Fem land regnes som ”lovlige” kjernevåpenstater. Disse er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina, som også er de fem landene med faste plasser i FNs Sikkerhetsråd. De fire kjernevåpenstatene India, Pakistan, Israel og Nord-Korea står utenfor avtalen da de anskaffet seg kjernevåpen etter 1970, og regnes dermed som informelle (de facto) kjernevåpenstater. Nord-Korea er den eneste staten som har trukket seg fra avtalen og deretter anskaffet seg kjernevåpen.

 For daglige oppdateringer fra konferansen, se Reaching Critical Wills NPT News in Review.

Del

Medieklipp Utland

Medieklipp Atomvåpen

  • Fredsforsker mener arbeid mot atomvåpen bør hedres med fredsprisSunnmørspostenNord-Koreas atomprøvesprengninger, atomavtalen med Iran og det FN-vedtatte forbudet mot atomvåpen er saker som gjør en slik pris aktuell, mener Smith. Han syns ellers det er vanskelig å få øye på fredelige framskritt som virkelig peker seg ut i året ...og mer »

  • iTromsøOver 50 land signerte traktat om forbod mot atomvåpenFjordabladet... det nordkoreanske atomprogrammet utgjer, tar ikkje traktaten omsyn til slike truslar, heiter det i ei erklæring frå Nato. Forutan Nato-landa og alle dei landa som sjølve har atomvåpen, er det fleire andre land som er motstandarar av traktaten ...Over 50 land signerer traktat om forbud mot atomvåpeniTromsøalle 3 nyhetsartikler »

  • VGRøde Kors skuffet over NorgeNRKVi håper at regjeringen vil lytte til flertallet i Stortinget og i det norske folk i denne saken, sier president i Norges Røde Kors Svein Mollekleiv som er i New York blant annet for å være med på en seremoni dag der den nye traktaten om forbud mot ...Norge dropper avtale om atomnedrustning: - Verden undrer segVGalle 2 nyhetsartikler »

Medieklipp Kjernekraft

Google Nyheter

Bli medlem - støtt vår kamp !

Nei til Atomvåpen (NTA) arbeider for nedbygging av alle atomvåpen og for et forbud mot atomvåpen. NTA er også mot atomkraft.

NTA er en landsomfattende og partipolitisk uavhengig organisasjon, og samler alle som støtter organisasjonens formål. NTA tar initiativ til kampanjer rettet til den norske befolkningen, politikere, fagforeninger og andre organisasjoner. Det skjer ofte i samarbeid med andre. Vi arbeider for at Norge skal støtte forslag i FN og andre internasjonale organer om nedbygging og forbud mot atomvåpen. Vi ønsker at Norge skal ta et standpunkt mot atomvåpen også i vår egen militærallianse.

Bli aktiv ved å melde deg inn i Nei til Atomvåpen (link til innmeldingsskjema).

Ta kontakt med oss

Flere nyheter fra NTA