Dokumenter

Del

Signeringen av forbudet mot atomvåpen åpnet 20. september. 50 land signerte forbudstraktaten i løpet av dagen, og 3 land ratifiserte. I de påfølgende dagene signerte ytterligere 3 land avtalen. Se oppdatert liste over signaturer og ratifikasjoner hos ICAN.

FNs generalsekretær Antonio Guterrez åpnet signeringsseremonien kl. 8 lokal tid i New York. Han sa det var en ære å overse signeringen av avtalen, og gratulerte alle stater som deltok i forhandlingene. Han anerkjente sivilsamfunnets og spesielt Hibakushaenes viktige rolle. Han kalte signeringen av avtalen en milepæl, og avsluttet innlegget med å si at vi ikke kan tillate disse dommedagsvåpnene å sette vår verden, våre barn og vår framtid i fare.

FNs generalforsamlingspresident Miloslav Maiciek la til at vi ikke kan undervurdere risikoen for atomvåpenbruk. Ingen land kan påstå at de er trygge for et potensielt atomvåpenangrep. Testing foregår fremdeles, på tross av fordømmelse fra Sikkerhetsrådet. Det er stadig en risiko for feilvurderinger, og for at våpnene kan havne i gale hender.

Costa Ricas president Luis Guillermo Solis pekte på at forhandlingsprosessen var åpen og transparent, og mente at dette viser at det er mulig å få til store ting gjennom transparent samarbeid. Han takket spesielt Østerrike, Brasil, Irland, Mexico, Nigeria og Sør-Afrika, som har ledet prosessen, og oppfordret atomvåpenstater til å tilslutte seg avtalen.

Leder av den internasjonale Røde Kors-komiteen Peter Mauer fortalte om da Røde Kors mottok en grusom melding fra sine doktorer i Hiroshima i 1945: "Forholdene er forferdelige. Byen er utslettet. 80% av alle sykehus er delvis eller fullstendig ødelagt. Mange ofre, over 100 000 sårede i nødsykehus". Han understreket at Røde Kors ønsker å aldri motta en slik melding igjen. Dagens atomvåpen har enda alvorligere konsekvenser.

ICANs leder Beatrice Fihn avsluttet med å takke de overlevende. Hun sa at store skritt framover sjelden er enkelt. De starter ikke med konsensus. Det var også mye motstand da slaveriet ble avskaffet. Det var motstand mot kvinners stemmerett. Kampene for sivile rettigheter i USA og slutt på apartheid i Sør-Afrika ble ikke støttet av alle. Framskritt skjer ikke når alle er klare. De må kjempes for. Noen må være modige og gå foran. Vi ser dette motet her idag. Statene som forhandlet, og statene som signerer er statene som viser moralsk lederskap i en tid hvor verden desperat trenger slikt lederskap.

Del

Medieklipp Utland

Medieklipp Atomvåpen

Medieklipp Kjernekraft

Google Nyheter

Oversikt

Ta kontakt med oss

Flere nyheter fra NTA